Ingen gavefest for UiO

Ingunn Wiig ble i januar [ansatt som gave- og donasjonsansvarlig ved Universitetet i Oslo (UiO)](1). Hun uttalte da at hun ville gjøre det like naturlig å gi gaver til forskning som til idrett og kultur. Men, etter snart ni måneder i jobben, er det mye som tyder på at det fortsatt er et stykke igjen før dette er en realitet.

Selv mener Wiig at arbeidet med å skaffe penger går bra og at det vil ta litt tid før man kan se de store resultatene av arbeidet hennes.

– Vi kan ikke bare ringe og mase, her må vi jobbe strategisk. Først må en bygge relasjoner og skape engasjement. Vi må vise næringslivet hva vi kan og gjør, og så kommer forhåpentligvis pengene, sier Wiig.

Gavedryss til Menighetsfakultetet

Menighetsfakultet (MF) i Oslo opplever derimot en stor pågang fra givere som ønsker å støtte fakultetet. Tidligere studenter og støttespillere fra menigheter i hele landet bidrar mest. Årlig får MF inn fem millioner kroner, noe som sammen med eksternt finansiert virksomhet står for 20 prosent av fakultetes budsjett.

– Vi kjører ulike kampanjer for å skaffe nye givere og beholde de eksisterende. Vi sender brev med informasjon og takkebrev. I tillegg sender vi ut salmekalendere med giroer, sier informasjonsleder ved MF, Marianne Torp.

Hun administrerer det rent tekniske, men forteller at «hele huset» er med på få informasjon ut til giverne.

– Ikke en vanlig selgerjobb

Førsteamanuensis ved institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Hans Mathias Thjømøe, vil ikke kritisere arbeidet til Wiig, men mener det er viktig å huske på at å selge forskning til næringslivet ikke er som en vanlig selgerjobb.

– Det er ikke som en vanlig selgerjobb, der man kan banke på døra og be om penger. Her handler det om å alliere seg med den faglige staben ved fakultetene først, for å vite hvor det trengs penger, og hva man konkret arbeider med. Deretter kan man henvende seg mot bedriftene, sier Thjømøe.

– Bedriftene vil gjerne fremstå som flinke. Derfor kan professorater med bedriftenes navn være en løsning. Dette er veldig vanlig i for eksempel USA, men ikke så utbredt i Norge, forteller Thjømøe.

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved Wiigs arbeid.

– Sponsorjegerens jobb er å knytte kontakter med næringslivet, og å få inn penger. Hun burde i hvert fall ha fått inn sin egen lønn, sier Blindheim.

Svært fornøyde

Wiigs arbeidsgiver, UiO, er krystallklar på at de er fornøyde med hennes arbeid, selv om det ikke har resultert i noen nye penger til universitetet.

– Vi er svært fornøyde med Wiigs arbeid. Dette er et tidkrevende nybrottsarbeid, og hun bidrar ledelsen med råd og tilrettelegging i en rekke prosjekter, sier universitetsdirektør, Gunn-Elin Bjørneboe.