– Har ikke skjønt det
Halvparten misfornøyd med bokstavkarakterer
En fersk undersøkelse viser at bokstavkarakterene er svært upopulære blant studentene ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hele 54 prosent av studentene er misfornøyde med innføringen av bokstavkarakterer viser undersøkelsen som Seksjon for lærings- og studiekvalitet ved UiO har utført for Universitas. Og som Universitas har skrevet tidligere har det vært problemer med innføringen av bokstavkarakterer. Studie- og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet Magnus Worren mener det er flere årsaker til den lave populariteten.
– De som har tallkarakter fra før liker ikke at de får to ulike karaktersystemer på vitnemålet. Det har også vært forvirring rundt praktiseringen av det nye systemet. Vi har hatt tilfeller der studenter har blitt normalfordelt for hver innlevering. Sånt skal ikke forekomme, sier han.
Frykter normalfordelingen
– Jeg tror studentene frykter at normalfordelingen vil gjøre det vanskelig å få gode karakterer i klasser med høyt nivå. Det er viktig å presisere at det ikke er nivået på dine medstudenter som skal avgjøre din karakter, sier rektor ved UiO Arild Underdal.
Han tror dessuten studentene frykter at det vil bli vanskelig for gode studenter å utmerke seg på en skala med kun fem trinn.
– Gi det en sjanse
– Man må gi det nye systemet en sjanse før man bestemmer seg for om man liker eller misliker det, mener statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad.
Han tror misnøyen med bokstavkarakterene vil gi seg raskt.
– Om en stund tror jeg tanken om å gå tilbake til et mer finmasket system vil være helt utenkelig, omtrent som om man nå skulle gå tilbake til NRK-monopolet, sier Haugstad.
Han innrømmer likevel at overgangsproblemer eksisterer.
– Synes du for eksempel loddtrekning for å komme inn på psykologi er et overgangsproblem som er til å leve med?
– Jeg kjenner ikke til den konkrete saken, men generelt er ikke loddtrekning en uovertruffen metode når knapphetsgoder skal fordeles.
– Jeg er skeptisk til bokstavkarakterene og tror færre trinn gir dårligere nyansering. Det er stor forskjell på A og B, sier fysikkstudent Knut Stanley Jacobsen (23).
Han synes det har vært mye forvirring rundt innføringen
– Det ser ikke ut til at folk har skjønt hvordan A-E systemet fungerer. Jeg håper bare sensorene har fått så god informasjon at de er i stand til å sette rettferdige karakterer. Det ville være irriterende dersom det i ettertid viser seg at karakterene har blitt satt på feil måte. Da risikerer jeg jo at mine A-er er mindre verdt enn A-er fra andre institusjoner, sier Jacobsen.
Sigurd Kirkevold Næss (21), også han fysikkstudent, mener innføringen har vært kaotisk. Han tror problemet ligger i att professorene regner om fra gammel skala.
– De har snakket om hvordan de regner om karakterene, sier Kirkevold Næss.
Han synes selv det har liten betydning hva A-E tilsvarer på 1-4 skalaen selv om han vil få begge skalaer på vitnemålet.
– Når vi nå har innført A-E, er det lett å tro at vi ikke trenger å regne om til ECTS. Omregning slipper vi derimot kun dersom karakterfordeling viser seg å følge Gauss-kurven, sier Næss.
