– En spennende tid å være student

– Det er kanskje tiår siden studenter og andre grupper av befolkningen har kjent på kostnadene ved høy inflasjon.

Tirsdag var sentralbanksjef Ida Wolden Bache på plass på Universitetet i Oslo (UiO) for å holde sentralbanksjefens årstale for studentene. Snart ett år etter hun tiltrådte stillingen, blåser Norge i verdensøkonomiens vinder. Hun poengterer at hun er takknemlig for å være tilbake på Blindern, der hun selv studerte samfunnsøkonomi 25 år tidligere, men får raskt et mer alvorlig uttrykk:

– Vi har fått gjensyn med inflasjonstall vi ikke har sett på flere tiår. Med det er det mange unge som får sitt første møte med vanskeligere økonomiske tider.

– Vi vet at mange er bekymret. Raske og uventede prisøkninger gjør innhugg i folks økonomi, og det rammer også særlig dem som har minst, forteller hun Universitas.

Wolden Bache poengterer at det viktigste som kan gjøres nå er å sørge for å dempe prisveksten.

– Den høye prisveksten har satt pengepolitikken og Norges Bank på prøve. Nå er det vårt ansvar å få ned inflasjonen.

Banken ventes å sette renta ytterligere opp i mars, etter å ha vedtatt å holde den uendret på rentemøtet i januar.

Turbulent økonomisk situasjon

Det er 13. gang sentralbanksjefen kommer til UiO for å holde sin årstale. I talen gir sentralbanksjefen et overblikk over den økonomiske situasjonen i landet, og forteller om bankens økonomiske politikk.

Der tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i fjorårets årstale sto i en periode med høy vekst og lurte på om den stigende inflasjonen ville feste seg, står Wolden Bache nå midt i stormen. Inflasjonen er vedvarende og over dobbelt så høy, veksten er lavere, og mange sliter med høye priser.

Etter et dystert overblikk, velger hun likevel å være optimistisk på studentenes vegne:

– Dette må være en særdeles spennende tid å være student.

– Det er i perioder verden endrer seg brått at vi kan kjenne på nytten av økonomisk teori, økonomisk historie og innsikt fra andre fag.

Hun utbroderer om endringene fra gjenåpning og høy vekst, lav inflasjon og billige lån, til en verden med krig i Europa, energimangel og klimaendringer på dagsorden.

– Signalene om at omstillingen haster, blir stadig flere. Hetebølger, flom og tørkeperioder tiltar både i styrke og antall. Omstillingen er beheftet med stor usikkerhet, men den går for sakte.

– De siste årene har vi også sett variasjoner i strømprisene som skyldes at tilgangen på ren energi ikke bygges opp like raskt som fossil energi fases ut. Slike utslag i prisene kan vi komme til å se mer av fremover.

Hun påpeker at det er et komplekst bilde, med mange årsaker til prisvekst, og legger til at det nettopp i slike situasjoner er viktig med fagkunnskap.

– Det er i disse periodene, med store omveltninger, at vi blir minnet på alt det vi ikke vet. Og at det hele tiden er behov for nysgjerrighet og higen etter ny kunnskap, forteller hun.

Wolden Bache ser ut over det fullsatte auditoriet med studenter som snart skal inn i arbeidslivet. Det er så stille at du kan høre en gutt på bakerste rad dra opp zip-necken.

– Jeg gleder meg til å høre deres spørsmål etterpå!

Fordeling, boligmarked, og Oljefondet

Fordelingseffekter av rentehevinger, stadig økende priser i boligmarkedet og Oljefondets investeringsstrategier var blant ting studentene ville ha svar på. Først ute var August Ihle (20) som går førsteåret på bachelorgraden i samfunnsøkonomi ved UiO.

– Forskjellene i verden øker. Vil du som sentralbanksjef og flink økonom mene det er lurt å satse på en taktikk som treffer bredt og ofte kan ramme de svakeste hardest? spør han om rentehevingene.

– Det høres ut som du har lest pensumet ditt! Dette er et sammensatt spørsmål, sier Wolden Bache og fortsetter:

– Det kan jo føles som vi legger sten til byrden. Men vi øker jo renten for å få prisveksten ned, og om ikke nå, måtte vi strammet mer til senere. Da kunne kostnadene i form av økt arbeidsledighet blitt større. Det ville ramme dem som har lite å gå på hardt.

Hun forteller at finanspolitikken kan fungere mer målrettet, og at det er de folkevalgte som bestemmer hvordan statens penger skal brukes.

– Jeg synes hun svarte reflektert. Det er mange vurderinger å ta, og sentralbanksjefen har heller ikke fasiten på hele universet, sier han til Universitas etter foredraget.

Den engasjerte samfunnsøkonomistudenten Ihle setter pris på å få sentralbanksjefen på besøk på instituttet, og å få litt forklaring på hvordan faget fungerer i praksis til tross for at Wolden Baches stilling ikke er alle forunt.

– Man blir jo motivert når man hører en viktig person som er med på å forme Norges økonomi snakke til oss på den måten. I spørsmålsrunden snakker hun med og lytter til studentene som om vi også er viktige, og tar oss seriøst.

Et viktig tilbud for studentene

Professor ved Økonomisk Institutt ved UiO Halvor Mehlum har vært med å arrangere besøket de siste årene. Han mener sentralbanksjefens årstale for studentene er et viktig tilbud.

– Jeg tenker at sentralbanken mer enn andre arbeidsplasser og institusjoner er en bruker av aktuell akademisk innsikt. At de kommer og forteller hvordan samfunnsøkonomisk og statsvitenskapelig fagkunnskap brukes som en del av styringen av landet er viktig lærdom.

Samtidig er han imponert over studentene.

– Du hørte jo spørsmålene. Faglig opplyste og hånd i hanske med det hun var opptatt av. Han påpeker at det er særlig positivt at sentralbanksjefen kommer, med en rolle som har tett tilknytning til det akademiske.

– Vi er heldige som har den nærheten på det akademiske planet til noen institusjoner. Det er jo som om sjefen for Høyesterett skulle kommet og snakket direkte med juristene. De kunne sikkert hatt en like meningsfull diskusjon.

Vi står ute i foajéen, der er det duket for samfunnsøkonomenes favorittaktivitet: fingermat og mingling. Sentralbanksjefen slår av en kort prat med et par studenter over noen kanapéer før hun må avgårde. Pengepolitikken kan ikke vente.