Nærmere fulltid: På en måned bruker Victoria (25) mellom 90-150 timer på deltidsjobben. Det ser hun som en nødvendighet gitt hennes faste utgifter.
Nærmere fulltid: På en måned bruker Victoria (25) mellom 90-150 timer på deltidsjobben. Det ser hun som en nødvendighet gitt hennes faste utgifter.

Mer lønn gir trekk i stipend:

– Studenter straffes dobbelt

Victoria (25) jobber opp til 150 timer i måneden for å få økonomien til å gå rundt. Bystyrerepresentant Henrik Dahl Jakobsen (Ap) mener studenter straffes dobbelt når de trekkes i stipend av å jobbe mer.

Publisert

– Akkurat nå handler det om at ting skal gå rundt her og nå.

Det sier bachelorstudent i kultur og kommunikasjon ved UiO Victoria Thorbjørnsen (25). Hun bruker mye tid på deltidsjobben hun har ved siden av studiene. Som resultat tjener hun mer enn grensa Lånekassen har satt for årlig inntekt, før man får mindre av studiestøtten omgjort til stipend. Per i dag er grensa på 199 591 kroner. Thorbjørnsen har så langt i september tjent mer enn inntektsgrensa tillater. Hun anslår å overstige den med 70 000 før året er omme.

I årene før hun ble student jobbet hun fulltid og kom seg inn på boligmarkedet. Nå har hun faste utgifter på 15 000 kroner kun fra boliglånet og strømregninger.

For hver krone hun går over inntektsgrensen, vil en lavere andel av den månedlige studiestøtten gjøres om til stipend. Det gir ikke utslag her og nå, men etter endte studier i form av et høyere studielån enn hun hadde sett for seg.

– Alt herfra og ut kommer til å svi en gang i fremtiden, sier hun om konsekvensene av å bli trukket i stipend.

Romantisert fattigdom

Thorbjørnsen stiller seg kritisk til inntektsgrensa og opplever at studenttilværelsen med knekkebrød og nudler ofte romantiseres. Hun har klare forventninger til årets statsbudsjett, og mener én av to ting er nødt til å skje.

– Enten må vi få mer i studiestøtte eller så må inntektsgrensa opp. Det er veldig rart at det forventes at vi skal fortsette å leve på den samme lave inntekten, når alt av priser i samfunnet går opp, legger hun til.

Om hun skulle ha bestemt seg for å komme under inntektsgrensa, måtte hun ha gått drastisk til verks, og til nøds flyttet hjem til foreldrene resten av året, sier hun.

– Hva har det å si for studenter generelt om grensa hadde vært høyere?

– Det hadde fjernet et ekstra stressmoment for en student med dårlig råd fra før, som i tillegg må stresse over fremtidige utgifter.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Langsiktig kostnad</span>: I det store bildet vil det koste å jobbe over et visst nivå, men for Victoria Thorbjørnsen (25) er det viktigste at økonomien går rundt her og nå.
Langsiktig kostnad: I det store bildet vil det koste å jobbe over et visst nivå, men for Victoria Thorbjørnsen (25) er det viktigste at økonomien går rundt her og nå.

Thorbjørnsen mener signalene fra politikerne er forvirrende.

– De sier både «stå på» og «gjør det du kan», men også «ikke jobb for mye».

Hun tror ikke en høyere inntektsgrense hadde ført til at studenter hadde jobbet veldig mye mer enn det de gjør nå, men at det hadde hjulpet dem som har lyst til å jobbe for å for eksempel kunne komme seg inn på boligmarkedet etter studiene.

Nå gruer hun seg til høye strømregninger som sammentreffer med eksamensperioden hvor hun jobber mindre, og får mindre å rutte med. Hun ser ikke bort ifra at hun kan måtte ta en telefon hjem.

Vanskelig balanse

Elisabeth Orøy (25) har også opplevd å tjene over Lånekassens inntektsgrense. På slutten av sitt første år som student fikk hun et jobbtilbud hun ikke kunne si nei til. Det endte med at hun de to neste årene oversteg Lånekassens inntektsgrense og ble trukket i stipend. På grunn av uforutsette ting som har skjedd i livet hennes, har hun sett seg nødt til å jobbe mye for å dekke store helseutgifter. Det gikk utover hennes studieprogresjon, og hun har ikke fullført bachelorgraden hun begynte på i 2019.

– Jeg har følt meg tvunget til å gå ned til deltidsstudier for å overleve, for å tjene nok, sier hun.

Hun synes det å tjene rett under inntektsgrensa ikke er nok til å leve et anstendig liv og til å dekke uforutsette inntekter. Orøy mener inntektsgrensa burde økes til 300 000 kroner.

– For mange vil innsatsen være den samme, men man får mer igjen for å yte. Man blir i hvertfall ikke straffa, sier hun.

Orøy ser mørkt på konsekvensene hvis dagens situasjon ikke endres.

– Det vil nærmest bli et privilegium å studere. Til slutt er det kun de som har økonomisk støtte hjemmefra som i realiteten får til å studere. Det er veldig trist.

– Studenter straffes dobbelt

– De med god råd slipper unna fordi de får støtte hjemmefra og beholder stipendet, mens andre må jobbe og blir straffet for at de må det.

Det mener sykepleiestudent og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet Henrik Dahl Jacobsen (25) er det uheldige resultatet av dagens inntektsgrense. Han uttaler seg for anledningen som privatperson. Han mener en inntektsgrense på under 200 000 kroner er for lavt og at det straffer studenter dobbelt for å jobbe ved siden av studier og stiller krav til eget parti i regjering.

– Man skal ikke måtte jobbe så mye ved siden av studier, men akkurat nå er det realiteten, og da skal man ikke straffes for det, mener Jakobsen.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Uheldig resultat</span>: Henrik Dahl Jakobsen (25) mener den lave inntektsgrensa gir et uheldig resultat spesielt for studenter i Oslo.
Uheldig resultat: Henrik Dahl Jakobsen (25) mener den lave inntektsgrensa gir et uheldig resultat spesielt for studenter i Oslo.

– Det skal ikke være sånn at du som student med dårlig råd skal vurdere om du bør takke ja til en vakt fordi du taper mer på det, legger han til.

Dette går hardest utover studenter i Oslo mener han, ettersom inntektsgrensa ikke tar innover seg hverken prisstigning eller store variasjoner i leiemarkedene rundt om i landet. Jakobsen håper en økning i inntektsgrensen er noe som kan tas hensyn til i årets statsbudsjett.

I august skrev Universitas flere saker om studiestøtten i forbindelse med prisøkningene som har preget nyhetsbildet den siste tiden. Da dempet statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel forventningene til en økning av studiestøtta, og sa at studenter lever i en livssituasjon der de har frihet til å innrette privatøkonomien sin.

I en annen sak av Universitas, svarer samme statssekretær at utdanningsstøtta legger opp til at studenter skal jobbe ved siden av studiene. Dette har Jakobsen fått med seg.

– Ola Borten Moe (forsknings- og høyere utdanningsminister, red. anm.) mener jo at det er bra at studentene jobber ved siden av. Hvis man skal ta det på alvor burde det ha en praktisk betydning i politikken som legges frem.

I likhet med Orøy er han tydelig på at en økt inntektsgrense er en kortsiktig løsning og at den langsiktige løsningen er å øke studiestøtten.

«Romslig grense»

«Dagens inntektsgrense på cirka 200 000 er romslig for en vanlig heltidsstudent», skriver politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Signe Bjotveit i en e-post til Universitas.

Hun betegner nivået på dagens inntektsgrense som hensiktsmessig og mener den sikrer en balanse mellom deltidsjobb og studier.

«Inntektsgrensen er i utgangspunktet satt likt for alle, uavhengig av hvor inntekten kommer fra, og hva slags bakgrunn den enkelte har», skriver hun.

Bjotveit mener valget om arbeidsmengde ved siden av studiene er opp til hver enkelt, og mener det er bra at studenter får erfaring på arbeidsmarkedet. Hun skriver videre:

«Vi ser positivt på at studenter får viktig erfaring på arbeidsmarkedet, og blir bedre rustet for arbeidslivet som venter etter studiene».

«Utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studentene muligheten til å arbeide ved siden av studiene. Samtidig bør det være en god balanse mellom studieinnsats og tid brukt på arbeid, noe de aller fleste studenter ser ut til å få til», fortsetter Bjotveit og påpeker at det i dag er høy etterspørsel etter arbeidskraft.

– Hvor mener dagens regjering at inntektsgrensa bør gå?

«Formålet med utdanningsstøtteordningene er å bidra til å fjerne ulikhet på tvers av samfunnet. Behovsprøving av stipend mot inntekt, formue og trygde- og pensjonsytelser er derfor et viktig fordelingspolitisk virkemiddel», avslutter hun.

Powered by Labrador CMS