Hva har tuttifrutti med stortingsvalget å gjøre?

For første gang er rødgrønt flertall avhengig av fem partier etter årets stortingsvalg: Arbeiderpartiet (Ap), Rødt, Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV).

– Det er en ny parlamentarisk situasjon, og det er oppriktig spennende å se hvordan de vil finne ut av ting med hverandre, og hvordan de samarbeider, sier NRKs politiske kommentator, Lars Nehru Sand, til Universitas om flertallet som har fått navnet «tuttifrutti-samarbeidet».

Det kan nesten virke som en moderne familiesituasjon, med dine, mine og våre. Bare at det ikke handler om barn, heller saker, partier og mandater. Da Lars Nehru Sand besøkte UiO forrige uke for å diskutere veien videre etter stortingsvalget – grytidlig i et studentperspektiv – en regnfull torsdag, var auditoriet likevel fullt. Det er ikke bare, bare å forstå denne «oppriktig spennende» nye parlamentariske situasjonen.

– Oppriktig spennende 

Til tross for at alle de rødgrønne partiene er enige om at de støtter Jonas Gahr Støre som statsminister, er det nok av saker partiene er uenige med hverandre i. «Lykke til», var (avtroppende) Høyre-leder Erna Solbergs hilsen på valgnatta. Har den politiske kommentatoren troa?

– Det er ganske mye de må bli enige om, og mye å sortere for Støre. Så det blir en krevende situasjon for statsministeren.

Den politiske kommentatoren i NRK har vært en populær mann de siste månedene. Han har analysert både prognoser, partiprogram, flertallskonstellasjoner og valgresultatet for norske velgere. Sand trekker spesielt frem klima og energi som to vanskelige saker for partiene – spesielt dersom sakene i tillegg har et «internasjonalt preg». Her kan forskjellene mellom partiene virkelig komme frem. 

Drama én gang i uka? 

Selv om det ble rødgrønn seier i valget, var det Fremskrittspartiet som på mange måter ble den store valgvinneren, med 47 mandater på Stortinget. Det er 26 flere enn de har hatt forrige periode. 

– En overraskelse ved valget var at mange av dem som sa de skulle stemme Frp, faktisk gjorde det. Det er en type velgergruppe som kanskje ikke normalt stemmer som ble mobilisert, forklarer Sand. 

Men det var ikke kun Frp som gjorde et brakvalg. MDG kom også over den berømte sperregrensa for første gang. Det skjedde etter at partiet gikk ut i det store og brede og garanterte at Sylvi Listhaug ikke skulle bli statsminister dersom de fikk makt.

– De klarte å endre retorikken rundt klimapolitikken til å handle mer om gulrot enn pisk, og de virker langt mer pragmatiske og samarbeidsvillige. Det vant de på.

Sand trekker frem MDG og Rødt sine nye roller som samarbeidspartier, og mer maktsøkende enn tidligere, som noe som blir spennende å følge med på. Begge partiene får langt flere roller og posisjoner på Stortinget enn de har hatt tidligere.

– Jeg tror også de andre partiene må være forsiktige med å misbruke muligheten for å lage drama. Det kan ikke være drama én gang i uka, mener Sand. 

Han mener det er viktig at alle partiene vurderer både når, hvor ofte og hvorfor de lager drama. 

Aldri skjedd før

Jostein Askim er professor i statsvitenskap og forsker på nettopp regjeringer. Han forklarer at vi i Norge ikke velger statsminister eller regjering, men stemmer på representanter til Stortinget. Så må stortingsflertallet igjen tolerere regjeringen. 

Valgresultatet betyr som kjent at Støre-regjeringen fortsetter, også etter at det nye Stortinget åpner i oktober, men regjeringen må søke støtte hos flere partier enn til nå.

– På en måte kan vi si at regjeringen som institusjon ikke vet at det er valg. Regjeringa vet kun om de tolereres av Stortinget eller ikke. 

Sånn sett er ingenting forandret. Situasjonen på Stortinget er derimot endret.

Vi kjører slalåm helt til sola går ned

Etter at Senterpartiet forlot regjeringa i januar i år, har Arbeiderpartiet kjørt solo, også kjent som en mindretalls-ettpartiregjering. Det betyr at ingen saker går på automatikk, men at Arbeiderpartiet må jobbe for flertall for hver sak de vil ha gjennom. Og selv om de nevnte tuttifrutti-partiene i utgangspunktet støtter Støre, er det eneste viktige med et stortingsflertall å få over 85 stemmer – uavhengig av hvem som stemmer for. 

Askim tror ikke det er usannsynlig at Støre søker seg til andre partier for flertall i stedet for «tuttifrutti»-gjengen, med unntak av i statsbudsjettet. 

– Her må vi skille mellom statsbudsjettet og andre mulige stortingsvedtak. Statsbudsjettet er det virkelig store, da må ett og samme flertall si seg enig i hele statsbudsjettets rammer. Der det er vanskelig å se for seg at flertallet utgjøres av noen andre enn disse fem partiene. 

Dersom en regjering ikke klarer å få flertall for statsbudsjettet før jul, så har «regjeringen svikta fullstendig», sier Askim. Det er den viktigste saken en regjering skal legge frem. 

– Men så er det masse andre ting som skal skje i Stortinget! 

Og det er her slalåmen kommer inn i bildet. 

– Hva er sannsynligheten for at Støre kjører litt slalåm på Stortinget? At han søker ulike flertall fra sak til sak? 

– Det blir litt forskjellige flertall fra sak til sak. Så på en måte må Arbeiderpartiet kjøre litt slalåm mellom sakene. Det er lett å se for seg at det kommer noen tilfeller hvor de finner et flertall uten Senterpartiet, og at de finner noen flertall uten Rødt og SV. 

Og nettopp Senterpartiet tror Askim kan bli en joker fremover. Sp er nemlig det eneste partiet som er sannsynlig til å stemme sammen med de borgerlige partiene. Hvis du sammenligner partiprogrammene til Senterpartiet og FrP, finner du ganske så mye likt, påpeker Askim.

– Dermed utgjør de en mer reell trussel om å gå mot regjeringa enn hva de andre partiene gjør.