Kakerlakkinvasjon på Kringsjå

– Det er veldig ekkelt. Her om dagen var det en død kakerlakk på kjøkkengulvet, og en drøss med andre kakerlakker spiste på den, sier Therese Meyer.

Hun bor på Kringsjå Studentby og oppdaget i slutten av februar i år flere kakerlakker på felleskjøkkenet hun deler med åtte andre studenter.

– Det har blant annet vært noen i kjøkkenskuffene, men vi aner ikke hvor mange kakerlakker det er hos oss. De kommer seg under lister og bor inne i veggen, sier Meyer.

Studentboliger er spesielt utsatt

Kakerlakker er et problem som har dukket opp med jevne mellomrom i en årrekke. Hvert år bruker SiO 150 000 kroner på skadedyrbekjempelse.

Direktør for Studentboligene, Tom Olstad tar kakerlakkinvasjonen på alvor.

– Det er dessverre et fenomen vi opplever fra tid til annen, og med en gang vi får rapport om et utbrudd, setter vi i gang tiltak for å fjerne kakerlakkene.

Det er firmaet Anticimex som står for selve utryddelsen av krypene for SiO.

– I studentboliger over hele landet er det et større problem med kakerlakker enn i andre boliger, sier Stein Norstein, mediekontakt for skadedyr i Anticimex.

Norstein sier det er flere faktorer som spiller inn, blant annet hyppig utskifting av beboere og hvor beboerne kommer fra.

– I og med at det er mer kakerlakker utenlands, er det nok riktig at det er større risiko for utbrudd der det er mange internasjonale studenter.

Han får støtte fra Arnulf Soleng, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det er gjerne mye folk innom i løpet av kort tid, og mange som reiser på lavbudsjett rundt om i verden. Så risikoen er nok større i typiske studentkollektiver.

Tre av boligblokkene på Kringsjå er i øyeblikket infisert av det forhatte krypet. I to av blokkene holder de seg i en etasje, men i den tredje blokken står det verre til.

– I ett av byggene har vi registrert utbrudd i fire etasjer, så det er der vi har den største utfordringen. Sånne dyr sprer seg fort, vet du, sier Olstad.

Drikker av øynene dine

Skal vi tro FHI, bør Kringsjå-beboerne håpe at kakerlakkene ikke kommer inn på soverommet. Ifølge Soleng er nemlig ikke en tørst kakerlakk noen utpreget galant sengekamerat.

– Hvis populasjonen er stor og tilgangen på væske er dårlig, kan kakerlakker benytte seg av både øyne og munn på sovende mennesker for å drikke vann, sier Soleng.

– Så kakerlakken har ikke et ufortjent dårlig rykte?

– Nei. Den er et skadedyr vi har null tolleranse for i Norge.

Soleng kan fortelle at vi i Norge har en naturlig kakerlakkart, men den er harmløs. Det er ikke dens slektninger fra sydligere strøk.

– Det blir fort veldig mange av dem, og de gjør stor skade ved at de spiser alt mulig. De er nær sagt altetende. I tillegg utskiller de et illeluktende sekret.

Som om ikke det var nok er kakerlakker kjent for å spre sykdommer som Hepatitt, Salmonella og E-coli, og de kan gi allergiske reaksjoner i form av uslett og astma.

– Generelt kan man si at de ikke er veldig sunt å bo i et område med mange kakerlakker.

– For dårlig informasjon

Therese Meyer har fortsatt kakerlakker på kjøkkenet, og er langt fra fornøyd med hvordan SiO har håndtert situasjonen.

– Da jeg oppdaget kakerlakkene sa jeg ifra til resepsjonen, og så kom vaktmesteren og satt ut noen limfeller. Det var det eneste som skjedde. Vi fikk ingen informasjon om hva som skulle gjøres videre.

Meyer var ikke fornøyd med tiltakene, og gav beskjed til SiO om at hvis ikke mer ble gjort ville hun koble Forbrukerrådet inn i saken. Hun ser frem til å få et kakerlakkfritt kjøkken, men oppfordrer SiO til å informere bedre.

– Det gikk to uker fra jeg sa i fra, til vi fikk informasjon fra SiO. De har hengt opp noen lapper, men informasjonen er kun på norsk, så 80 prosent av de som bor her skjønner ikke hva det står, sier hun.

– Hold det rent

Anticimex er nå i gang med å drepe kakerlakker på Kringsjå med forgiftet åte og limfeller. Olstad sier det også er viktig at beboerne selv tar ansvar for å bli kvitt problemet.

– Vi er avhengig av at leietakerne er flinke til å kaste søppel og matavfall raskt, og ikke lar det bli liggende i poser. Å holde det rent er et viktig forebyggende tiltak.

Kilder: Folkehelseinstituttet