Misfornøyd: Dina Knudsen skrev klagen som fikk 93 underskrifter.
Misfornøyd: Dina Knudsen skrev klagen som fikk 93 underskrifter.

Misnøye på lektorprogrammet:

93 studenter har samlet seg bak klage

Nesten hundre lektorstudenter har signert en klage rettet mot Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Studentene forteller om dårlig informasjon og et institutt som ikke lytter.

Publisert Sist oppdatert

Hver høst får lektorstudentene på andreåret ved UiO sitt første møte med praksis i faget PROF1015 idet de sendes ut på skoler for å observere og undervise. Som følge av pandemien gikk ikke fjorårets høstsemester som planlagt, til mange studenters misnøye.

– Vi fikk vite hvor vi skulle ut i praksis under 24 timer før, forteller Gina Rønning Sørbye (22).

Sørbye studerer lektor i nordisk og historie, og har signert to klager knyttet til gjennomføring og planlegging av emnet. Hun reagerer på gjennomføringen av semesteret og på manglende imøtekommenhet fra instituttet.

Den første klagen handler om utformingen av eksamensoppgaven, mens den andre handler om generell utforming av faget, informasjonsflyt, utføring av praksis og vurdering. Klagene har henholdsvis samlet 93 og 61 underskrifter i et fag med totalt 267 antall studenter.

Sørbye forteller om en amputert praksis, der enkelte studenter kun fikk én dag med praksis før det var slutt. Vanligvis skal studentene være i praksis store deler av semesteret. Det man observerer her brukes sammen med pensum til å skrive en eksamensoppgave.

Som erstatning valgte instituttet å gjennomføre såkalt «DigDag», en form for alternativ klasseromspraksis som går digitalt. I tillegg fikk studentene en times lang video av en klasseromssituasjon som de skulle analysere.

Les også: Følger studiestarten fra karantenehotell

Forvirring og misnøye

Når studentene ikke kunne bruke observasjoner fra praksis til å skrive semesteroppgave, fikk de i stedet tre videoer av klasseromsundervisning som de skulle bruke som case.

– Vanligvis har man en eksamen basert på intervju med en elev, men nå skulle vi se på caser og diskutere hva de gjør i casene. Det er jo greit i og for seg, men de er to til fire minutter lange, og det er lite materiale å ta derfra, sier Sørbye.

Vi fikk vite hvor vi skulle ut i praksis under 24 timer før

Gina Rønning Sørbye, lektorstudent ved UiO

Dina Knudsen (21) går også andreåret på lektorprogrammet og er forfatteren bak den første klagen som samlet 93 underskrifter. Hennes innvendinger retter seg hovedsakelig mot eksamen og instituttets håndtering av studentenes misnøye.

– Problemet koker ned til at vi ikke føler at vi blir lyttet til når vi er bekymret for hvordan eksamensoppgaven har blitt laget, sier Knudsen og fortsetter:

– Casene var helt like uavhengig av fordypningen. Med andre ord var det fagdidaktiske pensumet ikke aktuelt. For mange var det ingen relevans mellom case og fagdidaktisk pensum.

– Mange av oss følte at vi ikke ble lyttet til, det hadde vært fint å få litt anerkjennelse for de tabbene som er gjort, sier Dina Knudsen
– Mange av oss følte at vi ikke ble lyttet til, det hadde vært fint å få litt anerkjennelse for de tabbene som er gjort, sier Dina Knudsen

Didaktikk knytter seg opp mot pedagogikk og er vitenskapen om læring og undervisning. Fagdidaktikk er didaktikk som er knyttet opp til spesielle fagområder, for eksempel historiedidaktikk eller fremmedspråkdidaktikk.

Ifølge Knudsen var det mange medstudenter som hørte forskjellige ting fra ulike seminarledere.

– Det virket som om seminarlederne heller ikke forsto hva som var tilfellet, sier hun.

Hun sier initiativet til klagen startet da hun fikk beskjed av seminarlederen om å sende en e-post om ting hun ikke forsto. Før hun sendte e-posten fikk hun noen fra kollokviegruppen til å se over. De andre i kollokvien ønsket å signere, og derfra begynte ballen å rulle. Plutselig hadde nesten halvparten av studentene ved emnet signert og det ble mer naturlig å sende det som en klage til instituttet.

– Vi hadde to krav: fjerne kravet om å inkludere fagdidaktisk litteratur og ha godkjent eller ikke godkjent istedenfor tallkarakter, forteller Knudsen.

Klagen førte ikke frem og studentene har derfor bestemt seg for å sende en ny og mer formell klage til instituttet.

– Hva ønsker dere å oppnå med å sende en klage på et emne dere allerede har gjennomført?

– Vi ønsker delvis at instituttet skal høre på oss. Mange av oss følte at vi ikke ble lyttet til, det hadde vært fint å få litt anerkjennelse for de tabbene som er gjort. Tidligere studenter forteller også at det har vært mye forvirring rundt dette faget, så vi ønsker at det skal bli lettere å unngå sånne situasjoner i fremtiden.

@sit: Mange av oss følte at vi ikke ble lyttet til, det hadde vært fint å få litt anerkjennelse for de tabbene som er gjort @sitatbylinel: Dina Knudsen, lektorstudent ved UiO

Programutvalget: Forsvarer ILS

Da klagen fikk såpass stor tilslutning fra studentene valgte de å sende den gjennom Lektorprogrammets programutvalg (LPU). De hjelper også studentene med den nye mer formelle klagen som skal oversendes institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

– Vi har løpende kommunikasjon med ILS og ønsker at studenter skal ta kontakt med oss så fort det er noe, sier Frida Gjedtjernet Isaksætre (23), leder av LPU.

Hun legger til at situasjonen til studentene på PROF1015 har vært tema på hvert møte i programutvalget forrige høst.

– Det er naturligvis utfordringer med praksisplasser. Avvikling av praksis har vært tema hele høsten. Kabalen ILS sitter med i forkant av hver høst er vanskelig å deale med, og med korona har det bydd på nye utfordringer, forteller Isaksætre.

Hun sier LPU mottok underskriftskampanjen som de videreformidler til ILS og at de fikk en utredning fra ILS som ble sendt tilbake til studentene.

– Vi har i etterkant av det, og i etterkant av eksamen, snakket om en mer ordentlig klage på emnet. Der har vi mottatt et utkast til klage og sagt at vi bistår med utforming og at det havner riktig sted.

Isaksætre opplever at studentene reagerer på mangel på informasjon og kommunikasjonsflyt. I den forbindelse rykker Isaksætre ut med et lite forsvar ILS:

– Vi som prater med ILS jevnt over har også visst om de utfordringene som ILS faktisk har. Det er vanskelig å gi studentene god informasjon når man ikke har informasjon å gi.

Hun viser til at skoler plutselig ikke har ønsket å ta imot studenter likevel, eller som ikke ønsker å ta imot like mange studenter som opprinnelig avtalt.

– Da er det vanskelig å formidle informasjon på rappen når det er en såpass usikker situasjon, sier hun og legger til:

– Men jeg forstår studentenes frustrasjon innmari godt og jeg hadde nok følt på det samme, men det er en vanskelig situasjon.

Mindre misfornøyd: Frida Gjedtjernet Isaksætre, leder ved Lektorprogrammets Programutvalget forstår at korona har bydd på utfordringer for instituttet.
Mindre misfornøyd: Frida Gjedtjernet Isaksætre, leder ved Lektorprogrammets Programutvalget forstår at korona har bydd på utfordringer for instituttet.

ILS: Forstår frustrasjonen

Kirsti Engelien, faglig leder av lektorprogrammet ved UiO, skriver i en e-post til Universitas at instituttet har full forståelse for at studentene sitter igjen med frustrasjon etter et krevende semester som i stor grad ble påvirket av koronasituasjonen.

Hun påpeker at lektorprogrammet er et av UiOs største tverrfakultære studieprogrammer og det er fem fakulteter som samarbeider om å tilby 49 ulike studieløp og at det innebærer en stor logistisk kabal.

– All struktur for PROF1015, inkludert undervisning på campus, praksis og eksamen er lagt opp for å tilpasse seg denne kompleksiteten. Vi har svært lite handlingsrom til å gjøre endringer, skriver hun.

Om utføring av praksis legger Engelien vekt på at koronasituasjonen påvirket høsten i større grad enn det var mulig å forutse, og at skoler i studiestartsukene ga tilbakemelding om at kapasiteten til å ta imot studenter var redusert. Enkelte skoler kunne ikke ta imot studenter i det hele tatt.

– Som UH-institusjon har vi ingen mulighet til å tvinge skoler til å motta studenter, det er heller ikke ønskelig, skriver hun og legger til at:

– Konsekvensen var at vi måtte gjøre endringer i emnet PROF1015 for å ivareta alle studentene på en best mulig måte.

Hun understreker at fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er integrerte komponenter i alle eksamensoppgaver. Hun skriver at å eksplisitt be studenter om å utelate fagdidaktisk studielitteratur fra arbeidet med en eksamensbesvarelsene derfor ikke er ønskelig fra et profesjonsfaglig perspektiv

– I ettertid ser vi at det kan ha bidratt til forvirring blant studentene at de i oppgaven blir oppfordret til å bruke all studielitteratur, både pedagogikk og fagdidaktikk, men at vi i vurderingskriteriene understreker at det sistnevnte ikke skal vektlegges. Det er viktig lærdom vi tar med oss videre, skriver hun.

Engelien skriver at instituttet anerkjenner studentenes klage og vil ta det med i videre arbeid.

– Vi tar selvfølgelig klager på det største alvor, og underskriftkampanjen fra de 93 studentene er innlemmet i vårt datamateriale som inngår i emneevalueringen.

Les også: Dette kan du forvente av vårsemesteret

Powered by Labrador CMS