Giftfrykt på kjemi

Studentene som til daglig jobber i laboratorier i kjemibygningen ved Universitetet i Oslo (UiO) stiller seg tvilende til sikkerheten ved de gamle laboratoriene. HMS-koordinator ved Kjemisk institutt, Vidar Blekastad, avskriver helserisiko men innrømmer samtidig at avtrekksskapene, som skal føre helseskadelige gasser ut av rommet, ikke når opp til Arbeidstilsynets anbefalinger.

– Arbeidstilsynet anbefaler 0,5 meter per sekund i luftgjennomstrømning i avtrekkene. Våre skap ligger på mellom 0,3 – 0,5 meter per sekund, forteller han.

Illebefinnende på labben

Mot slutten av fjoråret skjedde det mange frykter under labarbeid. Ved gjennomførelsen av et kjemisk forsøk på et av laboratoriene i Kjemibygningen, ved et av avtrekksskapene som skal suge til seg de giftene gassene, fikk en student akutt pustebesvær og ble kjørt til legevakten.

Direktør ved farmasøytisk institutt, Karen Marie Ulshagen, mener det ikke finnes noen helserisiko ved arbeid inne på Kjemibygningens laboratorier. Universitas har snakket med studenter som likevel ikke stoler på sikkerheten ved laboratoriene til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Uklar årsak

Etter fjorårets hendelse, hvor studenten fikk et akutt illebefinnende, har Teknisk avdeling ved Universitetet i Oslo (UiO) forsøkt å finne årsaken til hendelsen.

– Vi har undersøkt nøye hva som skjedde, og trodde først at årsaken til hennes illebefinnende var avtrekkene på laboratoriet. Det viste seg derimot ved senere testing at avtrekkene fungerte, forteller Ulshagen.

Likevel har flere av studentene som fortsatt bruker laboratoriene vanskeligheter med å stole på sikkerheten når de arbeider der, i følge kilder Universitas har vært i kontakt med.

De aller fleste laboratoriene i Kjemibygningen står fortsatt slik de ble bygget i 1967.

For dårlig standard

Selv om både Blekastad og Ulshagen er sikre på at de ikke sjanser med studentenes helse ved å la dem drive med laboratoriearbeid i de aldrende byggene, er begge enige om at labbene ikke holder den standarden de bør.

– Vi sliter med at farmasi- og kjemibygningene er for gamle og dårlige. Farmasibygget er for eksempel fra 1932, og holder åpenbart ikke god nok standard, forteller Ulshagen.

At byggene er så gamle og umoderne begrenser hvilke type forsøk og eksperimenter som kan gjennomføres på labbene.

– Avtrekkene i Kjemibygningen er fra 1967, så vi må kontrollere dem med jevne mellomrom. Vi avstår også fra å gjøre eksperimenter som krever bedre avtrekk enn de vi har, forteller HMS-koordinator Blekastad.

At flere av MatNats bygg har gått ut på dato er en beskrivelse Unni Bingen, arealplanlegger innenfor MN-fakultetets bygningsmasse, også er enig i.

– Hele MatNat sliter nå med ventilasjonsanlegg som var gode tilbake på 70-tallet.