Lettere å bli jurist
Færre studenter ønsker å begynne på profesjonsstudiet i jus og opptakskravet har sunket jevnt de siste to årene.
Nærmere 20% færre studenter ønsker i vår å starte på profesjonsutdanningen ved Juridisk fakultet, enn tilfellet var for to år siden. Samtidig har opptakskravet sunket. Mens man høsten 1999 måtte ha 2.65, er det i dag tilstrekkelig med en snittkarakter på 2.95 for å bli jurist, viser tall fra instituttets egne studiesider.
– Utviklingen i arbeidsmarkedet samt negativ mediefokus på jusstudiet kan nok føre at mange nøler med å fortsette, sier Rolf Linum Bjerkhem og Mathias Teir Pettersen som begynte på profesjonsstudiet i januar.
Høye krav
Universitas meldte for to uker siden at selv om de fleste arbeidsgivere uttrykker bekymring for karakterpresset på jus, krever de A eller B fra nyutdannede kandidater. Høye krave medvirker til at jusstudentene leser mest og er blant de studentene som oftest søker psykologhjelp, ifølge spesialavhandlingen «Jusstudentene fra A til Å» cand.jur Inger Marie Bodin Åkvåg publiserte høsten 2002.
– De signaler vi får fra arbeidsmarkedet setter standarden for mye av vår studiehverdag, forteller Linum Bjerkhem.
Han tror at kravet om en svært god prestasjon på eksamen kan være tungt å bære, og bidra til at mange ikke ønsker å fortsette ved Juridisk fakultet.
– Når kun 30 prosent får A eller B er det klart at mange finner det vanskelig å ta fatt på videre studier.
– En negativ utvikling
Prodekan for studier ved det Juridiske fakultet Mads Andenæs vil ikke spekulere i hvorvidt karakterpress fra arbeidslivet gjør at studentene vegrer seg for å søke profesjonsstudiet. Han trekker frem nedgangen i antallet kvalifiserte søkere, det vil si studenter som har bestått de to grunnfagseksamenene man tar i forkant av profesjonsstudiet, som årsak til de lave tallene.
– Vi har bevisst søkt å redusere antall studenter på grunnfagsnivå, for å minske ubalansen mellom for få professorer i forhold til antallet studenter, sier Andenæs.
Han innrømmer at det synkende karaktersnittet er en negativ utvikling, men tror likevel ikke det lave karaktersnittet vil skade juss-utdanningens omdømme.
– Resultatet på profesjonsdelen fremdeles vil ha størst betydning for potensielle arbeidsgivere.
