– Går mot egen politikk
Studentpolitikere slakter Kunnskapsminister Øystein Djupedal og hans tolkning av den nye levekårsundersøkelsen. Politikerne mener Kunnskapsdepartementet tvinger studenter til å jobbe ved siden av studiene.
– Jeg blir veldig frustrert over at Djupedal ikke skjønner at ikke alle studenter kan jobbe ved siden av studiene, sier Lina Johanne Strand, leder i Studentparlamentet.
Mandag presenterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Kunnskapsdepartementet (KD) sin rapport om studentenes levekår for 2005. Under pressekonferansen oppfordret Djupedal studenter til å øke den ukentlige tiden brukt på studier, samtidig som han understreket viktigheten av å arbeide ved siden av studiene. Strand reagerer på utspillet, og mener at regjeringen går mot sin egen utdanningspolitikk når de ikke øker studiestøtten med mer enn 1,75 prosent.
– En av parolene til SV er «ulike mennesker, like muligheter». Nettopp derfor er det trist at utdanning, slik det ser ut i rapporten til SSB, i stor grad bestemmes av bakgrunn og evne til å ta opp deltidsarbeid, sier Strand.
Hun er redd for at utilstrekkelig økonomisk studiestøtte skal gå utover studenter med barn og studenter som sliter med sykdom. Disse har ikke mulighet til å spe på studielånet ved å ta opp deltidsjobb.
Skivebom
Velferdspolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Torvik Langerød, deler Strands bekymring. Han understreker at en holdbar sum er på nærmere 125 000 kr per år. Dagens studenter får 81 400 kr.
– Å indirekte tvinge studenter ut i arbeid gjennom for lav studiefinansiering er skivebom med tanke på Kunnskapsdepartementets egne visjoner om heltidsstudenter og fullføring av studiet til normert tid.
Nestleder i Studentenes Landsforbund (STL), Tore Vånge er enig.
– Å øke rammen for studielån til rundt 125 000. er i tråd med Statens Institutt for Forbruksforskning sine beregninger av gjennomsnittlig forbruk i den aktuelle aldersgruppen, sier Vånge, som presiserer at det på ingen måte er lagt opp til noen luksus når man jobber for å heve studielånet så betraktelig.
Langerød mener det er på høy tid at regjeringen definerer hva studielånet skal dekke og hva det ikke skal dekke.
– Skal en følge opp prinsippet om lik rett til utdanning, må lån og stipend kunne dekke en liste med primærbehov. De som er interessert i et forbruk utover dette kan velge å jobbe, sier han.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth, stiller seg imidlertid spørrende til rammesummen som NSU og STL foreslår.
– 125 000 kr er voldsomt ambisiøst, sier han, og peker på hvordan hvert enkelt lån i så tilfelle vil bli en større byrde ved endt studie.
Ny dialog
– Vi ønsker å øke studiestøtten, og har gjort det i de to budsjettene vi har fremlagt, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal, og registrerer misnøyen til studentorganisasjonene.
- Likevel, når jeg sier at studiestøtten skal øke, så er det et løfte som ikke er gitt av tidligere regjeringer, og den kommer til å øke. - Øystein Djupedal, kunnskapsminister (SV)
– Jeg ser at mange vil ha mer penger, men det vil nå de fleste ha. Likevel, når jeg sier at studiestøtten skal øke, så er det et løfte som ikke er gitt av tidligere regjeringer, og den kommer til å øke, sier Djupedal, som vil bruke SSBs rapport som utgangspunkt for ny dialog med studentorganisasjonene.
Torvik Langerød fra NSU ser frem til å gå i dialog med departementet.
– NSU vil ta Djupedal på ordet og holde en løpende dialog. Forhåpentligvis blir vi enige om litt mer enn at heltidsstudenten er viktig, sier Langerød.
Også Maurseth ser fram til dialog, men mener KD har rammer å forholde seg til, samtidig som det er begrensninger.
– Vi er glade for innspill fra studentene, og er åpne for forbedring, sier han.
