Nordens første imama

– Hvorfor skal ikke jeg kalle meg imam? spør Sherin Khankan trassig.

Mariam-moskeen, som hun har stiftet, er Nordens første kvinnestyrte moské. Prosjektet, som heter Femimam, er et eksempel på islamsk feminisme i praksis.

– Vi skal vise at vår religion ikke er kvinneundertrykkende.

Flyktningkrisen har ført til et politisk klima man knapt har sett maken til – selv i det tradisjonelt så politiske ukorrekte Danmark. Islam har sjelden framstått som mer faretruende. Midt i kryssilden står Sherin Khankan. Som Nordens første «Imama» – den arabiske betegnelsen på en kvinnelig imam – skal hun gå i front for å feminisere den mannsdominerte religionen.

– Det er kunnskap som avgjør om du er en god imam. Det er ingen som problematiserer når menn har tittelen, selv om de ofte har mindre utdannelse enn meg.

Muslimske kvinner må opp og fram. Derfor skal Sherin selv stå på talerstolen. I Mariam-moskeen er det hun som er imam og leder de religiøse seremoniene. De fleste steder er det forbudt at kvinner leder bønn for menn. De gjør Sherin likevel, med unntak av fredager, selv om hun har lyst.

– Fredag er helligdag, og det ville vært en altfor stor provokasjon.

Hun sitter rakrygget i den lyse stuen i gårdshuset der hun bor med mann og fire barn. Halvt syrisk, halvt finsk, men født og oppvokst i København, er Sherin selve symbolet på den nye generasjonen muslimer. Som mange andre befinner hun seg i spennet mellom to identiteter. Hun har vært praktiserende muslim siden hun var nitten år gammel, men hun har aldri følt seg hjemme i en tradisjonell moské.

– Alt styres av menn.

Mariam-moskéen skal være en plattform hvor denne generasjonen muslimer kan føle seg hjemme. En gang hun holdt foredrag på Universitetet i København ble hun oppsøk av seks muslimske, kvinnelige studenter etterpå. De fortalte at de, etter å ha hørt Sherin snakke, for første gang fikk lyst til å praktisere islam.

– Det er dette jeg brenner for, sier hun. Hun snakker raskt, knapt og korrekt. Det virker som om hun helst vil få intervjuet unna fortest mulig.

– Kan jeg snakke ferdig? Det er så vanskelig at du stiller spørsmål. Det avbryter tankerekkene mine.

Det er mange utfordringer ved å være muslimsk kvinne i dag – selv i Danmark. Det kan for eksempel være nesten umulig for kvinner å finne en moské som tillater skilsmisse. Sherin forteller om en kvinne som nylig henvendte seg til Mariam-moskeen for hjelp. Til tross for at ektemannen var dømt for seks år med systematisk vold mot henne og datteren, fant hun ingen moskéer som ville godkjenne skilsmissen.

– Etter dansk lov var hun skilt, men hun følte seg ikke fri så lenge det ikke ble godkjent i en moské. Det var det ingen som ville gi henne, bortsett fra Mariam-moskeen, forteller hun.

Men moské-prosjektet er blitt møtt med stor skepsis – særlig internt i det muslimske miljøet. Sjefen for Dansk Islamisk Center, Imam Waseem Hussein, har uttalt til Politiken at han tviler på at Mariam-moskéen vil få anerkjennelse i det brede muslimske miljøet.

Og noen går enda lenger. I tider har Sherin måttet bære overfallsalarm. Når fotografen spør om å ta bilde av huset, må hun svare nei. Det kan være farlig å offentliggjøre informasjon som kan lede til familiehjemmet.

Men Sherin er blitt vant til å leve et liv med trusler. Det hører med jobben. Hun har alltid engasjert seg i saker om feminisme og islam. Hensikten er ikke å bekjempe det mannsdominerte systemet, men å utvide rammene og skape et alternativ. Dette er viktig, understreker Sherin. Her gjelder det å trå forsiktig.

– Man kan ikke være en brobygger hvis man brenner alle broer bak seg. Min oppgave er ikke å kritisere eller rive ned.

Mariam-moskeen skal være en plattform der alle kan møtes. Det er det Sherin vil mest, forteller hun. Alle skal være likestilte.

Før hun var imam var Sherin et politisk stjerneskudd i partiet Det radikale venstre. Hun var spådd en lysende framtid inntil det gikk forferdelig galt. Partiet ville vedta et nytt manifest med tittelen «Nei til Sharialovene». Sherin ville nyansere det til «Nei til stening». Da fikk hun svi. En kollega gikk ut i media og kalte henne for en «islam-ekstremist».

– Jeg var veldig populær. Så backstabbet han meg, sier hun. I 2011 var hun forsidemateriale hver dag en hel måned under titler som «radikal» og «ekstremist».

Mens hun forteller om nedturen blir ansiktet trassig igjen, og stemmen får en defensiv undertone.

– Den tiden har hjemsøkt meg i mange år. Det var helt vilt. Jeg ble angrepet kun fordi jeg er muslim.

Selv om hun vant saken internt i partiet, ble omdømmet hennes svertet for alltid. Sherin mistet stortingsplassen og halvparten av hovedinntekten som foredragsholder. Hun vurderte lenge å saksøke partiet. Det endte med at hun forlot politikken i stedet. Med moskéen har hun fått en sjanse til å vaske vekk ekstremist-stempelet.

– Jeg er inspirert av Mor Theresa som sa «Jeg er ikke mot krig, jeg er for fred». Du er hva du assosierer deg med. Med Mariam-moskéen er det ingen som kan se på meg som noe annet enn en frontfigur for feministisk islam.

Det nye prosjektet har gjort henne til en internasjonal superstjerne. Store medier har stått i kø for å få en bit av den danske kvinnen. Når hun nå figurerer i avisene er det ikke lenger som en trussel mot danske verdier, men en moderne religiøs leder tilpasset Danmark i det tjueførste århundre. Imaget som verdig geistlig pleier hun nøye. Når Universitas møter henne, glir hun over gulvet, ikledt fotsid hvitblomstret kjole med kragelignende hals.

Går du alltid kledd slik?

– Jeg eier kun ett par bukser, sier hun og fniser – fremdeles helt uten å bevege ansiktet.

Hun snakker mindre mekanisk og tilbyr en brødskive. Nå har hun god tid. Mens hun legger sennep, røkt laks og dansk rugbrød på bordet fortsetter hun å fortelle.

Hun spretter entusiastisk opp, finner fram en sort perm og drar ut et avisklipp. For første gang i løpet av intervjuet bryter hun det stive ansiktsuttrykket. Så langt har de store, blå øynene vært uttrykksløse, selv når hun ler. Nå lyser de opp.

– Jeg har skrevet over 200 kronikker, sier hun stolt.

Hun har vokst opp i et mangfoldig hjem med både kristendom og islam. Hele livet har foreldrene lært henne at alt er mulig. Det har fylt henne med en grunnleggende følelse som sier «jeg er god nok». Det er helt avgjørende dersom man skal utfordre samfunnsstrukturer, forteller hun. En annen ting er også viktig:

– Det skal også litt fandenivoldsk holdning til.

For selv om foreldrene var liberale, har Sherin møtt mye motstand i sin egen familie for at hun kaller seg imam.

– Faren min har fått mange reaksjoner fra sin arabiske familie. Da jeg sto fram som imam på forsiden av Politiken, fikk han sjokk. Han ville at jeg skulle frasi meg tittelen. Det er det mange som mener.

Faren ga henne streng beskjed: Hvis du skal være imam skal du resitere koranen utenat og bruke hodeplagg. Sherin smiler igjen.

– Men jeg sa: Det er nye tider, baba. Vi er en ny generasjon. Vi har nytt fokus.

Selv om hun er først i både Danmark og Norden, har det vært mange kvinnelige imamer før henne. Kina har en tradisjon med kvinnelige imamer som går helt tilbake til 1800-tallet. Sør-Afrika fikk sin første imama i 1995, Canada i 2005.

Det er lyse tider i vente for islamsk feminisme, mener Sherin. Mariam-moskéen har allerede fått anerkjennelse fra islamprofessorer i New York og andre danske moskéer. Og man ser den samme trenden i resten av verden. Muslimske kvinner går i front, og starter sine egne moskeer. I Los Angeles åpnet en moské i fjor, og New York er i ferd med å gjøre det samme.

– Det sprer seg, sier hun. Men på spørsmål om et ikke-vestlig land kunne åpnet en kvinnemoské, er hun sikker i sin sak: tiden er ikke inne for det enda.

– Selv i Danmark ser man at dette er kontroversielt. Men det er viktig å fortsette å kjempe. Vi har hatt mange oppturer så langt, og jeg satser på flere.