Art is Shit

Han står bøyd over arbeidsbenken i intens konsentrasjon, og jobber grundig med en håndoverfres så sagmuggen spruter ut i rommet. På benken har han lagt ut en stor tegning av en samling mennesker på Oslo S på to finérplater. Med sine godt innøvde armbevegelser og slitte klær ser han mest ut som en god, gammeldags håndverker.

Tito Frey er bachelorstudent på tredje året på billedkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og er nå i gang med et prosjekt til avgangsutstillingen på Tullinløkka i mai. Frey har valgt seg offentlige uterom som tema, mer spesifikt Oslo S. Han har vært mye på sentralbanestasjonen for å observere, tegne og fotografere.

– Jeg er i gang med å lage en interaktiv nettside, som skal vises fram på en skjerm på Oslo S. Her jobber jeg ut fra setningen «Architecture is Art, Art is Architecture».

Hensikten er at forbipasserende på togstasjonen skal kunne sende inn et ord på sms, som blir lagt ut på skjermen.

– Hvis ordet for eksempel er Shit, blir det stående at «Shit is Art, Art is Shit». Hvert eneste ord kan altså relateres til kunst, sier han.

Alle ord som blir sendt til Frey på SMS legges inn i en database. Slik vil han la folk få sjansen til å besvare spørsmålet om hva kunst er.

– Jeg håper dette vil føre til en økt refleksjon rundt begrepet kunst, og hvor mangetydig det kan være, sier Frey. Ifølge ham speiler kunsten og språket hverandre.

Et lignende forhold mener masterstudent i Billedkunst ved Kunstakademiet Inger Wold Lund at samfunnsstrukturen og hverdagen har til hverandre. Hun har tatt utgangspunkt i hvordan vi skaper vår egen historie i hverdagen. For eksempel ut fra hva slags mat vi velger å ha i kjøleskapet eller hva slags romanser vi velger å søke etter.

– Akkurat nå jobber jeg med videomateriale hvor jeg iscenesetter min egen hverdag. Jeg er interessert i det som binder livene våre sammen, og hvordan samfunnet og livet vårt speiler hverandre.

Lund er fascinert av hvordan historien repeterer seg igjen og igjen i menneskenes liv.

– Jeg tror skjebnene våre er mye tettere knyttet sammen enn vi aner, både her og nå med våre samtidige, og historisk sett, med våre forfedre.

Lund jobber mye med litteratur, fra Platons symposium til Milan Kunderas «The Unbearable Lightness of Being». Hun prøver gjennom tekstlige eksempler å vise hvordan vi bruker kommunikasjon, og hvordan litterær tekst påvirker lineariteten i våre egne liv.

– Er det noe du ønsker å oppnå med kunsten din?

– Selvfølgelig. Jeg tror ikke det finnes noen gitte svar, men er interessert i å få vite mer om det jeg undersøker. Fordi jeg tror det finnes paralleller i alles liv, vil jeg at andre skal se det jeg ser gjennom kunsten min.

Men hun har ingen intensjon om at publikum skal være enig i det hun formidler.

– Det handler om å prøve å få folk til å se det de ikke har sett før, eller se det de har sett tusen ganger før, med et nytt perspektiv.

Eventyr, sagn og myter opptar Siri Leira, som er bachelorstudent på andre året ved KHiO. Hun interesserer seg for vår tilhørighet til historien. Hennes arbeidsmetode er å ta utgangspunkt i dagsaktuelle saker, men la resten av søkeprosessen være mer eller mindre tilfeldig, gjennom internettsurfing og samtaler med fagpersoner.

Denne gangen har hun lest seg opp på gresk mytologi og tatt utgangspunkt i Apollons orakel i Delfi, som både enkeltpersoner og politiske representanter oppsøkte for å få innblikk i framtiden sin. Nå jobber hun med en installasjon av orakelet, som består av en steinhaug og en røykemaskin som lager gåtefull gass for å illudere omgivelsene rundt sannsigersken.

– Hvorfor har du bestemt deg for å jobbe med akkurat dette temaet?

– Myter opptar meg fordi de viser hvordan vi mennesker alltid har skapt og konstruert ulike sannheter rundt hverdagen og vår eksistens, forteller hun.

Det er relativt folketomt på Kunstakademiet i St. Olavs gate denne fredagen. Noen få studenter arbeider så intenst på atelierene sine at de nekter å la seg forstyrre av Universitas. Resten har satt seg i kantina og biblioteket hvor de slapper av i sofaen og muligens venter på inspirasjon.

Leira har blitt med en gruppe studenter på kaffe- og cocktailbaren Fuglen i Universitetsgata. Her samles de og diskuterer kunst over en øl. Latteren sitter løst. For alt det vi vet speiler denne formiddagen en hvilken som helst fredag for kunststudentene. For alt vi vet gjør den ikke det.