Skiveboom

– Jeg håper noen knuller i kassa under trappa.

Alle i selskapet kikker forhåpningsfullt rundt hjørnet med en gang de kommer ned i kjellerlokalet. Studenten, bula på hjørnet av Pilestredet og Parkveien, må ta litt av skylda for at Samfunnet Bislett på andre siden av veien har gått så ræva at dørene er stengt for en stund.

Likevel flokker ikke akkurat HiO-folka seg til kjelleren. Vi setter oss ned med en lommebokvennlig pils (38 for 0,4) og skuer utover en samling bord som bare har folk rundt to av dem.

Fra veggen holder James Dean et øye med de øltørste der han henger svarthvitt og ikonisk. Utenfor på gata er en sporvogn til besvær: bass-sporet fra 17- og 18-trikken ryster lokalet med fem minutters mellomrom, men kler ikke akkurat musikken.

Vengaboys’ «Boom Boom Boom Boom» drukner nesten pratingen. Og det er jo nettopp det alle gjør: Sitter rundt bord eller i baren og prater.

– Skal jeg si deg hvordan jeg ser at den gjengen der borte er HiO-folk? Alle har Jack&Jones-skjorter; og altfor kort hår. Og så ser de helt like ut, sier en kvinne i følget vårt spekulerende.

Det går nettopp i boom. Vengaboys dør ut, og musikken går fra fire ganger boom til Black Eyed Peas’ «Boom Boom Pow», videre over til tullebandet The Lonely Islands «Boombox» med Strokes-Julian på gjestevokal. Det er ikke tvil om at sistnevnte spilles uten et spøtt av ironi.

– Det er litt gøy, da! Noe av det beste med stedet er jo at man kan sitte og le av musikkvalget.

Pilsen går fort til denne prisen. Hele drikkemenyen, unnskyld «DRIKE MENY«en, er tilpassa lånekassebudsjett. Desto hyppigere er toalettbesøkene. Det størknede spyet på dokanten – ikke dosetet, for det mangler nemlig – står godt til hamsterburlukta der inne. Det finnes verken såpe eller tørkepapir.

– På jentedoen var det ikke engang dopapir! Vi måtte ut og hente. Så word of advice: ta med håndservietter og egen dorull.

Tilbake fra doen har selskapet vårt blitt utvidet med én. Han er en håpefull kar fra følget som ble antatt å være HiO-studenter. Skivebom:

– Nei, nei, vi er i Garden. Vi har perm nå.

– Aaah, det forklarer sveisen.

Klokka nærmer seg midnatt og stedet fyller seg opp, men østrogenmangelen er påfallende. Nesten like påfallende som andelen av klientellet som garantert aldri har hørt om den ungdøde skuespilleren på veggen.

– Jeg tror ikke James Dean ville likt det stedet her, sier jeg idet vi kler på oss for å gå videre. Folka er enig:

– Det er derfor han ser så sur ut.