Ikke forberedt på tung matte
Mannlige studenter tar færre poeng
Mannlige studenter gjør det dårligere enn kvinnelige. I fjor tok de i snitt fem poeng mindre enn sine kvinnelig medstudenter.
– Jentene får bedre karakterer enn guttene på videregående, og nå tar de også flere studiepoeng. Kanskje jentene rett og slett er mer pliktopfyllende enn gutta, undrer Hanne Krogh, seksjonssjef ved studieadministrasjonen ved Universitet i Oslo.
Om årsakene ennå ikke er klarlagt, er i alle fall tallene tydelige. Av de om lag 6000 studentene som begynte ved Universitetet i Oslo i fjor, produserte de mannlige studentene i gjennomsnitt 34 studiepoeng, mens de kvinnelige studentene tok i overkant av 39 studiepoeng.
Guttefag
De mannsdominerte studiene ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) bidrar til å trekke ned statistikken. Mange av kursene har høy strykprosent, og sliter med at studenter faller av i løpet av første semester. Ved bachelorprogrammet i Informatikk tok bare 18 av de 127 førsteårsstudentene alle eksamenene de skulle. Med bare 14 prosent studenter med full studieprogresjon, konteeksamen ikke medregnet, er programmet en av verstingene på Mat.nat. Studiekonsulent på Informatikk Tom Atkinson tror ikke alle nye studenter er klar over innsatsen som må legges ned for å komme gjennom studiet.
– En del av studentene som trekker seg i begynnelsen av studieåret synes det er gøy å drive med data på gutterommet, men er ikke motivert for å gjennomføre et krevende universitetsstudium, sier han.
Siden instituttet får penger for poengproduksjon og ikke antall studenter, gir de høye strykprosentene instituttet dårligere økonomi. Atkinson forsikrer at dette foreløpig ikke vil gå ut over fagtilbudet, men han frykter konsekvensene på sikt.
Blindpassasjerer
Med tanke på at anbefalt progresjon i løpet av ett år er 60 studiepoeng, kan et snitt på 34 poeng for menn og 39 for kvinner virke lavt. Sannsynligvis er studieprogresjonen hos aktive studenter høyere enn dette, men tallene viser at opp til 25 prosent av studentene ikke tar studiepoeng i det hele tatt. Ved å melde seg som studenter nyter de godt av rabatter og studentgoder uten å studere. Krogh tror flere menn enn kvinner utnytter systemet på denne måten og dermed bidrar til å trekke snittet blant mannlige studenter ytterligere ned.
– Mattefaget vi møtte på Informatikk var helt annerledes enn på videregående. Selv med forkurs i sommerferien fikk jeg problemer, og sakte, men sikkert forsvant jeg ut av kurset. Ikke akkurat noen flying start, forteller Odd Christer Brovig (21).
Han og studiekameraten Eivind Berg Johannessen (24) begynte begge på bachelorprogrammet i Informatikk i fjor høst. Bare 14 prosent av studentene på dette programmet klarte å følge anbefalt studieprogresjon. Brovig strøk i to emner, mens Berg Johannessen var en av de få som klarte alle eksamenene.
Brovig tror manglende motivasjon og innsats var noe av årsaken til at han ikke klarte seg like bra som kameraten.
– Eivind jobbet mye mer med fagene enn meg. Jeg tror man rett og slett må innse at det er mye å gjøre og at man må arbeide en del på egen hånd.
Neste høst innfører Universitetet krav om at studentene må ha 2MX fra videregående for å begynne på Informatikk. Instituttet tror dette vil gi færre kvalifiserte søkere, men samtidig bidra til å senke strykprosenten.
