Gull av gråstein

Kjetil Østli elsket å lese og feste, og tok religionshistorie som et ledd i kampen mot religion. Det gikk ikke så bra.

Publisert Sist oppdatert

HVEM: Kjetil Østli

STUDERTE: Cand. mag med grunnfag i religionshistorie, idéhistorie og medievitenskap, mellomfag i islam.

NÅR: 1996 – 2001

AKTUELL MED: Lanserer nettmagasinet Harvest denne uka

– Jeg husker jeg satt på fest med en jente som hadde tatt religionshistorie. Jeg så lyset da hun snakka: Det måtte bli religion jeg skulle studere, for å komme meg videre i min kamp mot religion.

Kjetil Østli har vunnet priser for sin fortellende journalistikk, og allerede som student skrev han engasjerende. Som journalist i Universitas lagde han for eksempel en sak om hva studentene egentlig tenker på når de sitter på lesesalen.

– Jeg hadde en tanke på den tida om at vi var alkymister: Vi skulle gjøre gull ut av gråstein. Selv de mest ræva tingene kunne bli morsomt.

Et raskt søk i Universitas-arkivene vitner om utradisjonelle nyhetssaker, der lekent språk og skildringer står i sentrum.

– Vi skulle eksperimentere med alt mulig, som da det var en festival ute på plassen her. Jeg skrev en sak om den på rim.

Østli sitter i et hjørne på Sverdrup café, ved Universitetsbiblioteket på Blindern.

Han prøver å få internett på PC-en, så han kan sjekke e-post. Mye skal på plass når det nye nettmagasinet Harvest skal lanseres.

Av og til setter journalisten seg her for å jobbe, på samme sted han satt da han studerte grunnfag religionshistorie.

Østli kaller seg selv en «lesehest», og med bøkene som ligger spredt rundt PC-en, er det vanskelig å tvile. Skolegangen hans gikk cirka sånn her:

– Første semester jobba jeg veldig mye. Siste semester jobba jeg med Blindern-ting. Det gikk selvsagt litt opp og ned, men jeg måtte ta veldig store skippertak mot slutten. Jeg jobbet både i Universitas og i Aftenposten. Det var mye.

Slik ble Østlis vei til. Han leste og skrev. Masse.

– Vennene mine fortsatte på hovedfag, mens jeg begynte fulltid i Aftenposten.

Spesielt «Universitas-gjengen» hang Østli mye med. Den bestod blant annet av en håndfull folk som i dag er kjente journalistprofiler.

– Vi var veldig mye på Frederikke-puben, der gikk vi med Universitas etter samlinger. Så var vi mye på Uglebo, og litt på Chateau Neuf.

Østli var glad i fest, men tok sine forholdsregler.

– Skulle jeg på fest, så satt jeg på lesesalen til festen begynte. Jeg visste at formiddagen etter kom til å bli spolert, så da «tok jeg igjen dagen» i forveien.

Idéhistorie var favorittfaget. Østli elsket pensum, og Sverre Dahl var favorittforeleseren. «Eminent» er adjektivet han bruker om Dahl, før han snakker uavbrutt i nesten ett minutt om hvor flink han var.

De fagene jeg har tatt er jo på en måte ... ubrukelige

– De fagene jeg har tatt er jo på en måte ... ubrukelige, men samtidig særs verdifulle. Et veldig fint fundament for meg som journalist.

– Hvordan da?

– Man får et visst overblikk over historien sett fra forskjellige vinkler, enten idéhistorisk eller mediehistorisk. Samtidig lærer man evnen til kritisk tenkning.

– Hjalp utdanningen i kampen mot religion?

– Nei. Jeg ble mye mer relativist og raus og grei og «alt er fint.»

Med historiefag lærte han også å se hvor sammensatt alt er.

– Det er noe dritt innimellom, selvfølgelig, når man skal skrive. Men man må bare vite det: Den er jævla vanskelig denna’ verden.

Powered by Labrador CMS