Hodejaget til suksess

STUDERTE: Informatikk ved UiO

NÅR: 1982 – 1986

AKTUELL MED: Norsk lansering av Windows Vista

Knut Morten Aasrud jobber for verdens rikeste mann, Bill Gates. På åttitallet gikk han på Universitetet i Oslo (UiO).

– Når begynte du å studere?

– Jeg jobbet lenge, lenge med hovedoppgaven min husker jeg, og sluttet å studere i 1986. Når var det jeg begynte igjen?

Aasrud reflekterer litt før han svarer. Det er lenge siden han studerte nå, det er lenge siden han bodde hjemme i Nittedal og stod opp om morgenen for å lære informatikk ved UiO. Gjennom brilleglassene kan man se øynene lukke seg et par millisekunder mens tankeprosessen pågår. Så åpner de seg.

– 1982.

Fireårspeioden ved UiO ga tydeligvis avkastning. Aasrud har rukket å være innom en hel bråte med store firmaer, flere ganger i sjefsstolen. Blant annet har han tronet øverst i Provida og SAP Norge. Siden 2005 har han vært administrerende direktør i programvaregiganten Microsoft Norge, selskapet som er kåret til landets beste arbeidsplass to år på rad.

– Jeg ble trukket ut av studiene lenge før jeg hadde planlagt det, av firmaet Norsk Data, sier Aasrud, som hastig legger til at han trivdes veldig bra ved universitetet.

– Men det er klart, det varierte litt, med noen gode og noen dårlige dager, sier han.

– Og noen gode, og noen dårlige forelesere.

Han husker særlig den sterke kontrasten mellom de tunge syntakskursene til enkelte forelesere, sammenliknet med de mer myke tilnærmingene til it-legenden Kristen Nygård.

Av de tunge kursene med mindre myke tilnærminger, trekker Aasrud fram matteforelesningene til Ole Johan Dahl.

– Han var ikke så begeistret for å forelese, og så nok mer på det som en straff. Han skred til verks med stor besluttsomhet, og fylte seks tavler med miniskrift på rekordtid i fysikkbygningen. Hadde du en dårlig dag var du sjanseløs, da kunne du like gjerne gå. Man måtte sitte på rad én og drikke mye kaffe for å kunne følge med, slår Aasrud fast.

Ellers husker han sene kvelder med kollokvier. Han var på en kollokviegruppe som stort sett endte med å drive med alt annet enn matte.

– Det ble av og til rene partyer der, sier han.

Men Aasrud festet ikke spesielt mye, og var heller ikke involvert i store studentforeninger. Det er heller ikke særlig mange kjærlighetshistorier å fortelle om fra årene på universitetet.

Derimot var den store lidenskapen OSI Volleyball. Det er en klubb han sikkert hadde spilt for den dag i dag, om det ikke var for en skulderskade han pådro seg i 1987, ett år etter hans avskjed med studiene.

– Vår suksess på banen gikk veldig i bølger, opp og ned annethvert år. Ett år gikk vi inn for å vinne det norske studentmesterskapet i volleyball. Premien var en reise til Nordisk mesterskap på Island. Vi vant, og da vi kom til Island var vi sikre på at vi skulle vinne kampene der også, men turen endte egentlig med å være mest sosial.

– Og hvordan gikk dette mesterskapet for OSI Volleyball?

– Det var langt fra seier.