Kadaverdrømmer
HVEM: Morten Viskum, veterinær og kunstner
STUDERTE: Ved Veterinærhøgskolen og senere Statens kunstakademi
NÅR:1987-97
STUDIEGJELD:350 000,-
Morten Viskum er kunstneren som ved hjelp av rotteunger på glass og døde dyr i galleriet skaper overskrifter som lukter lik. Et arr etter alligatortenner minner ham på at han en gang i tiden ville bli dyrlege. Men ved Veterinærhøgskolen var det mer interessant med liv og død enn muskler og nerver.
– Jeg var ikke opptatt av veterinærmedisin på den riktige måten. Jeg synes patologiske tilfeller er vakre. Dyr er vakrere enn mennesker, døde dyr er vakrere enn levende. Du kan si jeg drømte meg bort i kadaveret, sier han ettertenksomt.
Han hadde mye moro på klinikkgruppe seks, sex-gruppen som de kalte seg.
– Jeg hadde aldri holdt ut i seks år om det ikke hadde vært for studentmiljøet. Jeg var den minst flinke i kullet, hadde dagdrømmer om kunst, men innså ikke før i ettertid at det var det jeg drømte om.
På sin første fjøsfest møtte han i finstasen til middag med akevitt. Det utviklet seg etter hvert til rømmegrøtkrig rundt langbordet i hesteklinikken. Neste år stilte Viskum i vaskbare klær.
– Dessuten var jeg en populær bartender i veterinær-bodegaen. Et år måtte jeg betale tilbake to flasker whisky til baren ettersom dobbel whisky var et fullt glass hos meg, sier han og ler høyt.
Det ble også mange fester med tannlegestudentene. Viskum var ivrig deltager og selvskreven vorspielarrangør med leilighet i Collets gate. Der holdt også alligatoren Adolf hus. Adolf hadde tannproblemer som medførte tannpuss med hydrogenperoksid et par ganger i uka.
– Vi var én som pussa og to som holdt!
Det ble aldri ble noe av planen om småbruk med god plass til alligator. Derimot eier han fortsatt leiligheten i Colletts gate.
– Det står så mye snacks i kjelleren som jeg ikke orker flytte på.
«Snacks» for Viskum betyr legemsdeler fra døde dyr.
– Jeg fikk en del småsnacks fra Veterinærhøgskolen i begynnelsen, men nå har jeg beveget meg over på mennesker, sier Viskum.
Han vil foreløpig ikke avsløre hvor han får den slags «snacks» fra.
