Medaljer og medisin
HVEM: Johann Olav Koss
STUDERTE: Medisin på Universitetet i Oslo
NÅR: 1990-1995
STUDIEGJELD: – Ikke mye, hadde skøytesponsorer
Med to dedikerte leger til foreldre var det ikke så vanskelig for Johann Olav Koss å velge studieretning; det måtte bli medisin.
– Jeg har vel egentlig drømt om å bli lege helt siden jeg var liten, og synes det var utrolig herlig å kunne få studere det, forteller skøytemesteren Johann Olav Koss, som ser tilbake på det å studere som noe av det mest verdifulle han har gjort.
– Det var veldig viktig for meg å ha et miljø utenfor skøytesporten hvor folk brydde seg om andre ting enn mine siste personlige rekorder: å bli utfordret intellektuelt, både av professorer og medstudenter.
Når man er toppidrettsutøver og nasjonal helt, sier det seg selv at tid ikke blir et gode man har overflod av, og for Koss var ikke tilværelsen på Blindern helt alminnelig:
– Jeg var jo mye ute og reiste, og trente åtte timer om dagen, så jeg var helt avhengig av et fleksibelt studium for å kunne få det til, sier en takknemlig Koss.
Han gir det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo mye av æren for OL-gullene i Lillehammer og Albertville.
– Hadde det ikke vært for den fantastiske tilretteleggingen de gjorde, ville jeg ikke klart å gjøre det så bra på isen!
Det bør vel sies at gullgutten må ha gjort en iherdig innsats selv ved å klare å fullføre medisinstudiet ved siden av fulltidsjobb på skøytebanen. Han forteller at mye av eksamenslesingen foregikk på flyturene, og oppgaveskrivingen på sene kvelder på hotellrom rundt omkring i verden.
– Studiet var kanskje mer en hobby, og skøytene var jobben, innrømmer Koss.
Det er ikke mye stereotypt studentliv å spore i Koss sin fortid, men gode venner fra studietiden fikk han.
– Noen av dem jeg møtte på medisin er fortsatt mine beste venner. I fjor var jeg til og med forlover for en av dem, så det er ikke verst!
En episode fra studietiden som gjorde sterkt inntrykk på Koss var da medisinernes mannskor dukket opp og sang for ham i NRKs OL-studio i Lillehammer.
– Det var en utrolig artig overraskelse, noe jeg aldri kommer til å glemme. Gutta var flinke til å synge, men du vet, sånne mannskor blir jo bare for gøy, så vi lo oss nesten i hjel.
Etter å ha lagt opp fra skøytene, har Koss vært engasjert i flere hjelpearbeidsprosjekter. I dag er han president i den humanitære organisasjonen Right To Play. Hans råd til unge studenter er å velge å gjøre det en har mest lyst til, ikke det som først og fremst forventes av en.
– Man må synes det man driver med er morsomt, og gå etter det man har innlevelse og pasjon for. Det er det som gjør livet spennende.
