Om arv og godt miljø

STUDERTE: Hovedfag i zoologi, mellomfag i offentlig rett og dr.philos. i biologi, Universitetet i Oslo

NÅR: 1982-1988

AKTUELL MED: Frontfigur og programsjef for Idéfestivalen om klima, som ble arrangert lørdag.

Tidlig åttitall: Lyden av ringeklokka går som et ekko gjennom det overdådige inngangshallen på Bygdøy. Utafor døra står Dag Hessen fra Lillehammer i sin fineste brunmønstrete dress. Han ble kjent med noen pene bygdøyjenter mens han jobbet som brefører, og nå som han har flyttet til Oslo for å studere, har han blitt invitert på selskap. Døra åpnes. Innenfor venter kulturkollisjon.

– Da jeg kommer inn til den velantrukne vestkantungdommen med blazer og pologenser, skjønte jeg at her har jeg bomma, her har jeg virkelig gått sosialt i baret. Oppe på fjellet var jo jentene nøytralt kledd i fjellantrekk, sier Hessen unnskyldende, noen tiår seinere.

Oslo og Blindern var en helt ny verden for den ferske studenten Dag. Han flyttet rett inn i en forferdelig trist hybel der han ikke fikk lov til noe som helst.

– Vi var tre-fire fra Lillehammer som begynte samtidig, så det hjalp jo litt. Men jeg husker at jeg ofte satt alene på den stusselige hybelen og tenkte at studentlivet er kjipt.

En tur til studenthytta tidlig i studieløpet endret på dette. Der Dag satt med gode medstudenter og enda bedre øl, tenkte han at «sånn er det å være student».

– Det endte opp med å følge meg første året, som i stor grad gikk med til sus og dus og moro, sier Hessen.

Og da han etter to år i den trange hybelen pakket en sekk og en plastpose («det var alt jeg eide!») og satte seg på bussen til Kringsjå studentby, ble det slutt på ensomme kvelder med tidlig leggetid.

– Det hadde sin kostnad for studieprogresjonen, men var definitivt verdt det. Vi vanka en del på Club 7. Det var bluesrockstedet, så jeg dro dit for musikken. Ja, og så var det jo datidas store sjekkested.

– Ja?

– Ja, det var mye gøy, men også mange kjipe kvelder da jeg tusla hjem alene. En blanding av seier og nederlag, som ellers i livet livet. Men det ble mange romanser, både fra det faglige miljøet og gjennom Club 7. Man kommer jo ikke bort fra at romanser er en veldig viktig del av studietilværelsen.

Men tyngdepunktet flytta seg raskt fra fest til studier etter hvert som Hessen ble mer og mer oppslukt i biologien. Men selv om han ikke var det spøtt interessert i det, tok han også mellomfag i offentlig rett.

– Var du usikker på hva du ville bli?

– Nei, det var heller for å ha ekstra utgang fra revehiet.

Interessen var alltid biologi. Etter mellomfaget, vendte han tilbake til biologien.

– Fra starten av sto det mellom biologi og medisin – jeg hadde en glødende interesse for liv generelt. Medisin betydde en sikker jobb og god inntekt, men jeg endte opp med å følge hjertet heller enn fornuften. Far var veterinær, så interessen for naturfag er vel en arv derfra, sier Hessen darwinistisk.

Dag ble på Blindern. Han ble utnevnt professor i 1993, og har siden fått en rekke priser for forskningen sin og formidlingen av den. I den siste tida har Hessen forberedt Idéfestivalen om klimaendringer, som han var programsjef og gallionsfigur for.

– Var du en miljøbevisst student?

– Ja, det var et av motivene for å studere biologi. Miljøengasjementet har fulgt meg som en klar rød tråd. Og jeg vil si det er det klart viktigste ved jobben min. En ting er forskningen, men det har vært min ambisjon hele veien, dette med å komme i en posisjon som lar meg påvirke miljøutviklingen i riktig retning.