Presten med de røde strømpene

STUDERTE: Teologi ved Menighetsfakultetet

NÅR: 1974-81

AKTUELL MED: Nypålagt ansvar for Verdens miljødag i Tromsø 2007

Tror du støtte til selvbestemt abort, homofilt partnerskap og punkere med hanekam kommer av seg selv? Tro om igjen. Helen Bjørnøy lærte å bli radikal på Universitetet.

– Jeg har vært veldig heldig, og fått en teoretisk forståelse, som i kombinasjon med erfaring med undertrykte personer, gjorde meg radikal, sier Bjørnøy kort. Tankene hennes vandrer stille tilbake til sine mindre rynkete dager.

– Det var et kall og ikke knyttet til fornuften, hvor mye det enn høres ut som en klisjé, sier ministeren om ønsket om å bli prest. Hun tenker seg om.

– Det var jo ikke bare et kall. Fagområdet er jo interessant og har god bredde. Teologi omfatter blant annet historie, filosofi, språk og religionshistorie. Du kan si at det var en kombinasjon av kall og faginteresse.

Like barn leker best, og radikalisme var ikke veldig uvanlig blant hennes medstudenter. Da Bjørnøy studerte, var det økende bevissthet rundt sosialisme, likestilling og miljø og utvikling.

– Det var en stimulerende periode hvor man søkte alternative teorier. Studenter ble påvirket av feminismen, og mange, inkludert meg, var engasjert i den gang SFs kvinnegruppe. Der prøvde jeg å øke bevisstheten rundt kvinners rettigheter i det norske kirkesamfunnet. Det var mye bråk rundt oss, husker jeg, spesielt da vi gikk i 8. mars-tog.

– Hva skjedde?

– Det vanlige, medstudenter som mente vi var for ekstreme, for radikale. De sutret.

Men Bjørnøy hadde ikke bare sutrete medstudenter. En av dem kunne også spille gitar og synge.

– Hva med romansene? Spiste du noen gang dagens med Bjørn Eidsvåg?

– Kjærlighetslivet forspilte seg som det skulle i et ungt sinn. Det var helt ordinært. Ikke noe å snakke om. Bjørnøy kremter.

Andre forhold som forspilte seg «normalt» for Bjørnøy, var hennes engasjement utenfor studiene.

– Jeg var ganske aktiv innen politikk og ungdomsarbeid. Fikk trening i debattenkning og diskusjoner. Jeg ser spesielt varmt tilbake på allmøtene, hvor diskusjonene virkelig kunne gå hett for seg.

Men det er ikke bare gode minner om deilige debatter. Det var også traurige tider, pugginga av språk ville hun ha seg frabedt. Studerer man teologi må man også studere hebraisk, latin og gresk. For Bjørnøy, som er dyslektiker, ble det ekstra vanskelig.

Heldigvis hadde hun dyktige forelesere til å hjelpe seg.

– Fordelen med teologi er at studiet går over 6 – 7 år, man fikk en personlig dialog og et nært forhold til professorene.

Et øyeblikks uoppmerksomhet. Bjørnøy skjønner glippen, og retter seg selv:

– Det faglige forholdet, altså.