Smuglet kollega inn i Tsjekkia

STUDERTE: Tok bachelor med mellomfag i idéhistorie, og grunnfag i vesteuropakunnskap

NÅR: 1992-93, tok siste eksamen 1996, samtidig som hun jobbet i VG

AKTUELL MED: Boka Profet i eget land – Historien om Carl I. Hagen, en uautorisert biografi om Carl I. Hagen

Se for deg en eldgammel dør. Denne døren tilhører en kirke i Firenze. På døren er det malt et maleri, en fenomenal freske. For å kunne stryke fingrene dine over fresken som en gang for lenge siden ble malt på fuktig kalkpuss, må du inn i en dyp skog.

Selv om det er fjorten år siden Elisabeth Skarsbø-Moen foretok denne mentale reisen i en forelesningssal, er reisen gjennom skogen i Firenze like livaktig i dag.

– Trond Berg Eriksen hadde en måte å fortelle på som var helt ute av denne verdenen. Han holdt forelesningene sine i idéhistorie på en måte som gjorde det umulig å glemme det. Du trengte ikke ta notater, og når du gikk ut av forelesningene hans, hadde du ikke bare lært noe nytt rent intellektuelt. Du spaserte ut som et nytt menneske.

For Skarsbø-Moen var det et privilegium å få bivåne professor Eriksen i aksjon og få kunnskapen servert på et sølvfat.

– Alle kom til foredragene hans, ingen turte å la være. Det var ukas høydepunkt.

Men det var så vidt Skarsbø-Moen hadde tålmodighet nok til å svippe innom Universitetet i Oslo og derfor kunne gått glipp av Eriksens episke forelesninger om Dante Alighieri og hans åndsverk. Når hun først gjorde det, opplevde hun tempoet så utilfredsstillende at hun tok grunnfaget sitt i idéhistorie på et halvt år og brukte to uker på mellomfaget.

– Alt gikk så sakte, det var lite krav til innleveringer og det administrative var så tungrodd. Jeg ville passet mye bedre til den nye reformen.

Skarsbø-Moen har alltid vært vant til at ting går fort i svingende. Før hun begynte på Universitetet, var hun politisk rådgiver for Turid Birkeland. Men politikk er en langdryg prosess som i lengden ble for kjedelig. Det hun lærte fra innsiden i politikken skulle hun nå bruke i sin nye karriere: journalistikk.

– Jeg har alltid vært interessert i politikk, også som barn. Andre unger spilte i korps, jeg diskuterte politikk.

På Universitetet lærte hun å tenke analytisk og kritisk, hun gikk politikken nærmere i sømmene, og i de få månedene hun jobbet i Universitas, før hun fikk jobb i NRK, rakk hun å avdekke en sak om pengebruk og reiser blant Universitetets ledelse.

– Jeg gravde opp skit, da som nå, sier Skarsbø-Moen. Hun klarer ikke å stilne latteren sin.

Men på en studietur til Praha med Universitas holdt hun og Anne-Lise von der Fehr på å sette latteren i halsen. Mens toget var på vei mot Sverige, videre til Tyskland og Tsjekkia, oppdaget deres kollega Ole Dag Kvamme at han hadde glemt igjen passet. I en impulshandling gjemte de Kvamme under senga og utrolig nok oppdaget ikke passkontrollørene den glemske journalisten.

– Vi har ledd mye av dette, men Kvamme var så nervøs, stakkar. Han fikk heldigvis et nødpass i Praha.