Sur sosiologi ble søt musikk

HVEM: Kaja Gunnufsen

STUDERTE: Sosiologi og lektorstudiet

NÅR: 2010-2013

AKTUELL MED: På Norgesturné, slipper ny singel i september/oktober.

Kaja Gunnufsen gliser idet hun fikler frem mobilen fra veska, og viser et bilde av seg selv der hun er påsmurt et tykt lag med brunkrem.

– Jeg ble sminket før jeg skulle på scenen, og så ut som en hore.

Den løse latteren stilner i et øyeblikk. Hun spør seg selv hvorfor hun spilte på gårsdagens make up-event, noe som gjorde at hun ikke rakk siste buss hjem, noe som gjorde at hun ble en time fashionably late til intervjuet.

– Men det er jo faktisk slike eventer som gir oss penger, da.

Etter en natt med såpe og skrubb forteller hun usminket om studietiden sin.

– Sosiologi gjorde meg litt paff, med introduksjonsfagene, lærerne og metoden. Jeg joina ikke fadderuka, og det er jo en kjent sak at man kan bli litt ensom på Blindern. Alt som innebærer forventninger om at vi skal gjøre noe kollektivt sammen, det freaker meg ut. Saueflokkmentalitet gjør meg ubekvem, og da er det lettere å kjøre komfortsone.

Men i en kjip blinderntilværelse og studiehverdag preget av ensomhet, skjedde det noe: Sure sosiologistudier skulle forvandles til søt musikk.

– Jeg satt hjemme og følte meg skikkelig dust. Hadde kjøpt bøker til alle fag, men fikk ikke ut fingeren. Du vet når man havner i en litt sånn destruktiv periode? Det gjorde at jeg fikk laget veldig mye musikk.

Selv om sosiologistudiene ga liv til musikken, holdt det med ett år.

En gang fikk sosiologistudentene i oppgave av seminarlederen å «trigge uventede situasjoner». Han oppfordret til å tenke utenfor boksen og gjøre noe vågalt, for eksempel snakke høyt i biblioteket eller i forelesningen.

Gunnufsen valgte å gå fra SV og ned til Frederikke i bare t-skjorte, truse og sko. Hun gledet seg over å kunne tenke kreativt, men seminarlederen var ikke fornøyd.

– Jeg tok det jo bokstavelig, og det skulle jeg tydeligvis ikke gjort. Seminarlederen syntes det var klovneri, at det ikke var ekte forskningsarbeid, men et stunt. Da ble jeg litt sånn – «var det ikke det vi skulle?»

Med fulltidsjobb på Dattera til Hagen og et tilbakelagt sosiologikapittel, startet Gunnufsen på lektorstudiene med godt mot.

– Det var veldig givende. Nå har jeg oversikt over hvem som faktisk går bachelor sammen med meg. Det er litt mer klassefølelse og jeg har fått mye ut av kollokviegrupper.

Men ideen om å leve uten studielån etter det mislykkede året på sosiologi slo litt feil ut, og Gunnufsen fikk kronisk dårlig samvittighet.

– Hvis jeg leste fikk jeg dårlig samvittighet for ikke å gjøre musikk. Jo mer jeg jobbet med musikk, jo mer måtte jeg jobbe på Dattera for å overleve økonomisk. Alle valgene i hverdagen ble som en pyramide og førte til at jeg ble helt apatisk. Så da endte jeg i stedet opp med å dra hjem og løse sudoku på sofaen.

Nå kan Gunnufsen endelig slutte med sudoko og kun fokusere på én ting. I høst tar hun permisjon fra lektorstudiet.

– Den siste delen av studietiden var et kaos, og det skal bli deilig bare å fokusere på musikken.