Utdannelse i to akter

HVEM: Per Boye Hansen

STUDERTE: Teatervitenskap (UiO) og Operaregi (Folkwang University of the Arts, Essen)

NÅR: 1978-1983

AKTUELL MED: Ny operasjef i Den norske opera og ballett

Ute skinner sola på kontroversiell hvit cararra-marmor fra Italia, inne annonserer calling-anlegget at klokka er ti. Et eller annet sted i det 38 000 kvadratmeter store milliardbygget er det tid for dagens første prøver.

I kantinens sør-østlige hjørne sitter den nye operasjefen Per Boye Hansen og ler. Han forsøker å gjøre rede for hvordan det hadde seg at han en gang feiret julaften på Teatercaféen sammen med Harald Stanghelle og betjeningen fra vannhullet Tostrupkjelleren.

– Jeg levde vel et forholdsvis, jeg vil ikke si utagerende, men i hvert fall utadvent liv, sier Hansen og legger opp latteren en oktav eller to.

– Jeg begynte som journalist skjønner du, og da kom jeg inn i det stygge journalistmiljøet. Det gikk med en del tid på Tostrupkjelleren, Håndverkeren og sånne steder. Og så satt vi der da en julaften, på Teatercaféen. Det var jeg og noen yngre journalister, og den litt eldre betjeningen på Tostrupkjelleren. De var bortimot dobbelt så gamle som oss, minst, men vi hadde det kjempemorro.

Hansen forteller at som teatervitenskapstudent på Blindern gjorde omtrent alt annet enn å studere.

– Det ble en kort karriere der oppe. Jeg begynte på teatervitenskap men fant ut at det ikke var det jeg ville drive med. Det praktiske teaterlivet var mye morsommere.

Det ble med halvannet år på Blindern for Hansen. Teatervitenskap og journalistrangel ble lagt til side til fordel for tysk jerndisiplin, språkproblemer og operaregistudier i Essen.

– Det var sjokkartet. Jeg kunne egentlig ikke tysk, så da jeg begynte å følge forelesningene skjønte jeg ikke bæret. Jeg gjorde en masse feil og tiltalte professorer med «du». Det var værre enn å banne i kjærka, så jeg fikk refs og jeg følte meg helt forvirret.

Men Tyskland bød også på et positivt kultursjokk for den unge operafantasten.

– Jeg fikk anledning til å se ufattelig mye opera. Det var ti operahus i rekkevidde av under en time, og jeg kunne velge mellom fem-seks operaer hver kveld. Begge de årene jeg var i Essen så jeg over hundre operaforestillinger i året.

– Var det en del av lærdommen din der nede?

– Det var den viktigste delen av lærdommen min, det er ingen tvil om det. På to år lærte jeg nesten hele opera-repertoaret å kjenne. En sånn operatetthet det er der tror jeg ikke du finner noe annet sted i verden.

Operasjefen sier det blir viktig for ham å henvende seg til studentene, både med repertoar og aktiv dialog. Det har han forsøkt tidligere, dog uten den helt store suksessen.

– Jeg var allerede veldig interessert i opera da jeg gikk på Blindern, og jeg dro jo med alle vennene mine. Men stort sett holdt de ut bare en gang.

Til og med for den unge Harald Stanghelle ble opera for mye å gape over.

– Jeg tok ham med en gang, hehe, og det husker han nok fremdeles. Han syntes det rett og slett var forferdelig å se en, unnskyld meg, halvnaken, halvfet dame danse rundt på scenen.