Neittac til business-universitet

Utdanningsminister Kristin Clemet ble møtt av demontranter fra Attac og Norsk tjenestemannslag (NTL) da hun ankom Universitetsbiblioteket for å innlede konferansen

Fra forskning til forretning tirsdag. Konferansen tar for seg temaer omkring forskning som handelsvare, og presenterer anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte utvalget som blant annet har vurdert om universitetene bør bli særlovsselskaper.

Drøy tittel

– Tittelen på konferansen, Fra forskning til forretning, sier mer enn noe annet, sier Birgit Undem i Attac Blindern.

Attac frykter at en omgjøring av Universitetet til særlovsselskap vil føre til knebling av forskerne ved at det vil hindre forskning som ikke kaster av seg økonomisk.

– Hvem skal drive den kritiske forskningen som verken næringslivet eller regjeringen er interessert i? spør Undem.

Bortforklaring

– Det har aldri vært så store bevilgninger til grunnforskning, visste du det? var Kristin Clemets kommentar til demonstrantene som mente at regjeringens forskningspolitikk bidrar til styrke næringslivets interesser på bekostning av den frie forskningen.

Undem mener dette er en bortforklaring.

– Clemet tar ikke virkeligheten innover seg. Ved omlegging til særlovsselskap vil forskningen kommersialiseres, og næringslivet kommer til å bestemme hva det skal forskes på, sa Attac-demonstranten etter Clemets knappe kommentar til de omtrent 15 fremmøtte demonstrantene. Hun hadde ikke tid til å gi noen kommentar til Universitas.

Clemet har tidligere lagt vekt på at opprettelsen av særlovsselskap ikke er det samme som aksjeselskap.

Undem i Attac mener derimot at særlovsselskap er et skritt på veien mot et delprivatisert universitet.

Knebling uteble

Selv om munnbindene og en planlagt kneblingsaksjon uteble fra demonstrasjonen, viste Attac Blindern og NTL Blindern tydelig hva de mente om universitetene som særlovsselskaper. En av parolene bar budskapet «UiO som særlovsselskap vil kneble forskningen og universitetsdemokratiet».

Dette er særlovsselskap:

• Staten eier 100 prosent av aksjene i selskapet.
• Større økonomisk selvstendighet, samt større handlefrihet i forhold til statlige foretak og næringsliv.
• Universitetene kan i teorien gå konkurs.
• Universitetsansatte vil ikke regnes som statsansatte.
• Universitetene får rett til å ta opp lån med sikkerhet i egne bygninger.