Nye runder i rettssalen

For snart to år siden ble Nedkvitne sparket fra stillingen som professor ved Universitetet i Oslo (UiO) på grunn av hans negative karakterisitikker av navngitte kolleger, skriftlig og massedistribuert per e-post.

I tillegg nektet han å stille opp til en rekke møter ledelsen innkalte ham til i forsøk på å løse problemene. På tirsdag uttalte han følgende til Dagens Næringsliv (DN):

– Alle mine utsagn har vært en del av en akademisk debatt.

En tøff akademisk kultur

DN skriver i dag at Nedkvitnes advokat hadde innkalt jusprofessor Jan Fridthjof Bernt fra Universitetet i Bergen (UiB) som sitt første vitne i ankesaken mot UiO i går.

I følge ham er Nedkvitne del av en akademisk kultur med harde personkonflikter, der institutter spesialbygges for å holde folk unna hverandre, og det opprettes forskningssentre bestående av én person.

– Vitenskapelig erkjennelse oppnås ved kritisk analyse – det er slik universitetet genererer kunnskap. Ingenting er ubestridelig, sa Bernt.

Han mener dette delvis forklarer både bakgrunnen for og nødvendighetene av den tøffe tonen akademikere imellom.

Jusprofessoren mener likevel Nedkvitne er en prinsippsak som handler om nødvendig frihet til å ytre seg.

– Universitetet har forandret seg

Uniforum skriver at Nedkvitne alltid har understreket at e-postene hans, hvor krenkende de enn har vært oppfattet av andre, har vært sendt i en kontekst. Siden han ble professor ved UiO i 1994 har universitet forandret seg mye, har han slått fast.

– På den tiden kunne man ta opp både ressursproblematikk og pesonalkonflikter i samtale rundt et bord. Diskusjonene handlet mer om sak og mindre om person, og vi løste problemene på en langt bedre måte enn i dag, har han sagt til Uniforum.

Trekker inn EMK for å forsvare

«I dag skal grensene for professorers adferd og ytringer bli satt opp mot hensynet til arbeidsmiljøet i en høyere rettsinstans,» skrev Dagens Næringsliv (DN) tirsdag 18.01.

Uniforum skrev om tirsdagens begivenhet i lagmannsretten, og om hvordan Nedkvitnes advokat, Vidar Strømme, var svært lite fornøyd med tingrettens dom:

– Dette er en sak der mye må vurderes på ny. Tingretten har lagt til grunn en svært snever ramme for hva som er relevant i saken, konkluderte advokaten.

Ifølge Uniforum mente Strømme at tingretten i for stor grad hadde godtatt instituttledelsen og universitets versjon av saken og at ledelsens dårlige behandling av Nedkvitne har blitt utelatt.

Han innvender ytterligere at tingrettsdommen ikke gjorde noen tolkning eller vurdering av sammenhengen Nedkvitnes ytringer ble uttalt i.

– I alle tilfeller er ytringens form også vernet. Det fremgår av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 10, om avskjed basert på ytringer, som er en viktig del av Nedkvitnes anke. EMK sier at en slik oppsigelse må begrunnes med at det er nødvendig i et demokratisk samfunn, sa Strømme.

– Mangel på respekt

UiOs advokat, Elisabeth Stenwig, uttalte seg om saken til Uniforum og hevdet at saken ikke er egnet til å illustrere akademisk frihet eller ytringsfrihet i akademia. :

– Vi vil ikke bestride at Nedkvitne har ytringsfrihet og at ytringsfriheten er beskyttet av EMK artikkel 10. Universitetet er enig i at vi må hegne om den akademiske frihet. Men saken handler først og fremst om mangel på respekt.

Hun var ikke videre nådig i sin karakteristikk av Nedkvitne.

– Saken gjelder en professor som ikke har evne eller vilje til å innordne seg normer for kollegial adferd. Han synes uimottakelig for kritikk, og viser en enestående mangel på respekt for folk i lederfunksjoner. Hans evne til refleksjon og samarbeid ligger også under det nivået en må forvente av en professor.

– Jeg er et offer

Nedkvitne fortalte til Aftenposten onsdag om hans forhold til sin tidligere sjef, instituttleder og historiker Jorunn Bjørgum, og hvordan hun de siste årene har vært hans hovedmotstander.

– Jeg har vært utsatt for en kampanje fra vår tidligere instituttbestyrer Jorunn Bjørgum og hennes allierte. Jeg har lest i Bjørgums dagbok og den viste klart at hun målbevisst bygde allianser mot meg. Jeg ser på meg selv som et offer.

Han har uttalt at «krangel er normaltilstanden ved et universitet».

– Der ressurser skal fordeles, blir det alltid konflikt. De ansvarlige professorer har alltid slåss. Slik skal det være. Det må folk tåle.

Når det gjelder hvorfor Nedkvitne gjentatte ganger har nektet å stille til møter med ledelsen, har han selv uttalt at han føler at han stanger mot et system.

– Jeg vil ikke gå på møter dirigert av ledelsen, der de beordrer meg inn på teppet. Jeg føler jeg stanger mot et system.

Han er videre bekymret over at byråkrati og kommersialisering har erobret universitetet.

– Penger utenfra får stadig mer vekt. Samtidshistorikerne har tjent på dette, med fete oppdrag, på bekostning av oss som forsker på eldre historie, sier han til Aftenposten.

«Alt bråk var Nedkvitnes skyld»

Aftenposten skriver at motpartens advokat, Elisabeth Stenwig, har gjennomgått kranglingens kildeskrifter ved historikerens institutt. Hun la frem et ruvende materiale for å vise at alt bråk var Nedkvitnes skyld. Han var visstnok umulig å ha med å gjøre.

– Ettersom det aldri har skjedd før at en professor har fått avskjed på et slikt grunnlag, er dette hva retten må ta stilling til: Skal den umulige kollega settes på gaten, eller skal en minnelig ordning drives igjennom?