Slik skal du sløse bort tiden

Ny forskning viser at det er flere måter å prokrastinere på, det melder det amerikanske magasinet Atlantic. Det kommer blant annet frem at det ikke nødvendivis bare er negativt å sløse bort tiden på andre ting enn det du egentlig skulle ha gjort.

Skaff deg et perspektiv

The Creativity Research Journal studerte arbeidsvanene til en utvalgt gruppe antatt intelligente mennesker. De fant ut at gruppen klarte å prokrastinerte, som betyr å utsette planlagte gjøremål, produktivt. Studien fant også ut at vinnerne av forskningskonkurransen drev med andre ting i hverdagen enn å jobbe. De prokrastinerte effektivt og tok hånd om andre oppgaver.* Så ikke føl deg skyldig neste gang du tar en pause for å betale regninger på nett.* Solveig A. H. Lyster, Professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), mener ut ifra egne erfaringer at det generelt er lett å gjøre

unna de letteste oppgavene først. – Det kan være positivt og ikke stupe inn i en stor sak, men det kommer an på problemstillingen, sier hun.

Ikke utsett viktige avgjørelser

Det er forskjell på hvordan man kaster bort tiden, mener hun. – Noen

ganger kan det være positivt og kanskje nødvendig å kaste bort tiden på

andre ting. Det kommer an på hvor man er i arbeidsprosessen. Du kaster

aldri bort tid med mindre du gjør noe helt uvesentlig, sier Lyster.

Professor Joseph R. Ferrari ved DePaul University forsker på fenomenet, og fant ut at det er to typer prokrastinerere. Det er de som utsetter å ta avgjørelser, og de som utsetter handling. De som utsetter avgjørelser er avhengig av andre for å ta valg for dem. De er mer underdanige og foretrekker å skyve avgjørelsen over på noen andre, så de kan skylde på dem hvis det går galt. Handlingsunnvikerne derimot, er karakteristert med lav selvtillit. De tar avgjørelsen, men følger den ikke opp. Mange personer faller gjerne inn under begge disse kategoriene, men funnene er i en viss grad med å forklare de forskjellige måtene å utsette ting på. Viktige avgjørelser er derfor best å ta på sparket, enten det er valg eller handling.

Unngå internett-memes

Transen du kan gå inn i når du skroller ned på internett-memes, som for eksempel «lolcats», har et navn – en såkalt «flow». Forskere fant ikke uventetet en klar link mellom for mye tid i flow-modus og prokrastinering. I søken etter nye hashtags er det fort å falle ned i internetthullet. Med internettets mange flere muligheter, mener Lyster det er mye enklere å bli avbrutt i arbeidet i dag enn det var før. – Men de som er unge i dag har

langt bedre erfaring med multitasking, og det forstyrrer muligens ikke dem på

samme måte som de noe eldre, mener hun.

Lyster bemerker i midlertidig at det er stor forskjell på mennesker når hun har observert stipendiater og masterstudenter. – Noen kommer ikke i gang så raskt som de burde, mens andre er supereffektive og «skygger unna». Det ligger mye i personligheten, legger hun til.

Lag rammer

Hun mener det beste tipset for studenter er å lage

seg effektive rammer. Lyster viser til et nylig eksempel hvor hun og en stipendiat satte av 4-5 dager hvor de kun jobbet med ett av hennes forskningspørsmål. – Vi skjermet oss fra omverden, og jeg følte at vi fikk gjort disse dagene som vi ellers hadde rukket på 5-6 måneder. For mange baller i lufta på en gang er ikke alltid like effektivt for alle, sier hun, og legger til at veiledere har en viktig oppgave i å få studentene til å arbeide effektivt.