Reise, hvem trenger det?
Pøh, reise, du liksom? Hvem trenger det? For det første er det dyrt, for det andre er det slitsomt. De «gode» minnene du sitter igjen med etter en tur er bare hjernens måte å glatte over hvor traumatisk du egentlig hadde det.
Fra Oslo er det fem måter å reise på; bil, buss, tog, fly og båt. Alle er et helvete. Med bil er det to mulige utfall, enten sitter du bak i bilen og irriterer deg over kjørestilen til sjåføren, eller så kjører du og irriterer deg grønn over idiotene foran deg som ligger i 50 i 70-sona, og du hyler «blink, for faen!» hver gang en dust som ikke kan trafikkreglene legger seg inn i rundkjøringa som om han skal rundt, når han i virkeligheten bare skal til høyre. Tar du buss er det umulig å slippe unna kjatrete kjerringer som har vært i Oslo for å gjøre seg sofistikerte, men som endte opp med å gå i de samme kjedebutikkene de har hjemme i bygda, fordi de ikke har fantasi nok til å bevege seg utenfor Karl Johan – og som bruker hele bussturen på å klage over hvor oppskrytt Oslo er, samtidig som de fniser høyt og lenge over hvor vågale de har vært som har drukket vin så tidlig på dagen. På tog blir du alltid overvåket av gamle damer som ser sjokkert på deg når du og din reisefelle diskuterer siste sladder, og du kan se at de tenker «ungdommen nå til dags. Da JEG var ung…» mens de spisser ørene for å få med seg hvert eneste lite ord dere sier.
Og fly er enda verre. Kommer du deg først gjennom sikkerhetssjekken med alle kroppsåpninger i god behold, havner du ALLTID i nærheten av en skrikende unge, med null muligheter til å stikke av, i en trang kabin hvor det lukter fis og vond mat. Det verste er likevel båt. På båt mister alle hemningene sine, de hiver i seg blå drinker i melkeglass, snøvler, slurper, spyr og slår, vralter rundt på dansegulvet til ulyden fra et danseband som spiller alt for stygt og alt for høyt. I tillegg til dette blir du også kvalm av bølgene.
Og når du så kommer frem er det bare for å se samme type folk og steder du kunne sett i Oslo, prøve å snakke med folk du likevel vil glemme om to uker, eller prøve å skjønne den «lokale kulturen» på de fire dagene du har til rådighet. Tror du du lykkes? Nei – hold deg hjemme og bli kjent med naboen i stedet.
