150 års svineri

- Ja, ja, da finnes det to Majesteter i dette landet, Grisen & Vi.

Slik oppsummerte kong Olav situasjonen etter at han ble gjort oppmerksom på majesteten som holder til i slottet på Chateau Neuf.

Den gyldne grisen ble gitt til Norge som en gave fra Studentersamfundet i København allerede i 1857, og kom vår neste danskimporterte konge nesten femti år i forkjøpet. To år sender ble den kåret til Det norske studentersamfunds (DNS) høyeste beskytter.

Lørdag kveld skal grisens storhet nok en gang feires, og studentenes høyborg er pyntet til fest. Stivpyntede gjester, en skokk gamle pamper og noen yngre jyplinger, har samlet seg for å feire hans majestets 150. fødselsdag.

– Grisefesten skal være pompøs og overdådig. Det hele er jo ment som en parodi på ordensvesenet, forklarer Inge Lønning, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) og stortingsrepresentant.

Han innehar den flotte tittelen «Ceremonimester av den gyldne gris».

Grisen slakter de rødgrønne

Etter den innledende minglingen trekker grisens venner inn i Storsalen for en tradisjonell seremoni. Majesteten selv ankommer scenen i stor stil. Akkompagnert av storslått musikk og øredøvende applaus blir gullgrisen heist ned på et alter fra sceneriggen. Endelig! Nå er det tid for taler, sang og ordensutmerkelser. Svineinfluensaordspillene sitter løst, og det raljeres i alle retninger under grisens tale om «rigets tilstand». Kantsler Lars Roar Langslet taler på grisen vegne, og den rødgrønne regjeringen slaktes verbalt når grisen flesker til med sin kritikk.

– Det er et hån at jeg ikke er invitert sammen med Trond Gisse til de såkalte Soria Moria-forhandlingene, raser hans majestet gjennom sin stedfortreder.

Snittalderen blant grisens hoff er høy, noe som raskt skal vise seg å være en gullgruve for gamle griseanekdoter. Lars Roar Langslet er Kantsler og innehar hoffets høyeste rang. Han er også tidligere kultur- og vitenskapsminister fra Høyre, og har etter eget sigende deltatt på samtlige grisefester siden 1953.

Redningsmannen Syse

Grisefesten har i enkelte perioder blitt kritisert for å være reaksjonær, og på 70-tallet ble majesteten til og med forsøkt bortført. Rød Front kidnappet grisen, med formål om å auksjonere bort majesteten til inntekt for Pol Pots regime. Langslet husker hendelsen godt.

– Majesteten ble med nød og neppe reddet av daværende formann i Det norske studentersamfund, Jan P. Syse. Han syklet i all hast til banken for å sikre grisen i det innerste hvelv. Man vet hvem som stjal den, men jeg er usikker på om dette tåler dagens lys. Jeg kan avsløre at en av dem senere ble redaktør i Dagbladet.

Som gammel traver lar ikke Langslet seg affisere av litt pomp og prakt, og han avslører at han har opplevd mer storslagne grisefester.

– Den mest pompøse festen jeg har vært med på var på Rådhusplassen. Grisen ble båret frem på en baldakin, med en viss Gro Harlem, senere Brundtland, i front. Ja, det var et radikalt styre den gangen, minnes Langslet.

Ikke gris på menyen

Spesielt radikalt kan ikke grisens hoff kalles. Profilerte høyrefolk som Inge Johan Lønning, Georg Richard Apenes og John Christian Elden blir alle utnevnt til kommandører i løpet av kvelden, mens Kåre Willoch, Per-Kristian Foss og allerede nevnte Jan P. Syse er tidligere ordensinnehavere. Høyres kronprins, Torbjørn Røe-Isaksen blir også kronet til ridder. Tiltrekkes høyrefolk flotte verv og titler? Inge Johan Lønning mener det finnes en enkel forklaring.

– Det er helt naturlig og handler om politisk modenhet. Dessuten finnes det mange høyrefolk med humoristisk sans, sier Lønning spøkefullt.

Tormod Carlsen er nyutnevnt Kommandør og tidligere formann i DNS. Han mimrer tilbake til en gammel grisebursdag fra 80-tallet.

– Under mitt formannskap ble det ikke holdt grisefest, men vi bestemte oss for å gjøre litt stas på majesteten likevel. Styret tok ham med på en forestilling på Nationaltheatret, og grisen fikk selvsagt eget sete mellom formann og nestformann. Grisen har stor sans for Ibsen, så det ble en flott feiring, minnes Carlsen.

Etter seremonien ble de 300 gjestende servert treretters middag, med flere taler og sanger. Av hensyn til Majesteten sto kalv, og ikke svin, på menyen.