– Å nei, jeg er gravid

Marie Østensen (23) går på hovedfag i geologi, og har Kasper på 10 måneder.

– Sykepleieren hos Helsetjenesten på Blindern tok det som en selvfølge at jeg ikke ville beholde barnet. Hun bare sa «Vi setter deg opp på en time på Ullevål. Du må bekrefte svangerskapet der for å kunne ta abort».

På Ullevål måtte Marie fylle ut et operasjonsskjema uten at noen hadde snakket med henne. Så fikk hun beskjed om å ringe hvis hun ikke ønsket inngrepet.

– Det var

ingen som sa «å, er du gravid, så hyggelig». Jeg hadde skjønt det hvis jeg var 16 år. Men jeg er jo faktisk voksen. Og innerst inne visste jeg hele tiden hva jeg ville.

Mitt valg

Marie ble gravid med eks-kjæresten. Han ville at hun skulle ta abort.

– Jeg mener det var mitt valg om jeg ville beholde barnet, fordi vi ikke var sammen. Så fikk han velge om han ville være involvert. Jeg tror han syntes det var urettferdig.

I dag har Marie et godt forhold til Kaspers far, og ser mange fordeler ved å være alenemor.

– Jeg er flinkere til å rive meg løs fra morsrollen når jeg tar fri. Par med barn kan bli sittende mye hjemme, de har jo en voksen å snakke med. For meg var det viktig å komme raskt tilbake til venner og hobbyer etter fødselen.

Reisen avlyst

Før kunne studiehverdagen være timevis med kaffepauser i kantina, impulsive byturer. Nå er dagene målrettete og effektive helt fra Kasper våkner klokken 06.00 og hun må opp.

– Jeg kan ikke sitte og bare lese en måned før eksamen. Når jeg henter ham i firetiden, er jeg mamma resten av dagen, sier Marie.

For Marie har studiene gått i ett siden videregående. Planen om å reise noen måneder før hovedfaget må hun se langt etter.

– Nye sjanser byr seg. Jeg kan reise etter hovedfaget, og ta med meg Kasper.

– Mister du aldri motet?

– Av og til veier det tungt å ha ansvaret helt alene. Og det er jo litt stusslig med alle kveldene alene foran tv-en.

Misunnelige venner

Om noen var skeptiske til at Marie skulle ha barn og studere samtidig, er de nå begeistret og imponert over at hun får det til. Mange sier at de nesten skulle ønske det var dem. Marie føler seg privilegert.

– Jeg kunne velge det jeg ville gjøre. Takket være ordninger som gjør en trygg framtid mulig for meg og sønnen min.

– Men du hadde ikke bedt om dette valget?

– Det passer aldri helt å få barn. Jeg

ville ikke bli alenemor. Men nå er det sånn. Det ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Men også mye bedre.

Studier først, barn etterpå. Sånn er rekkefølge-normen. Sosiolog Sidsel Skotland skrev hovedoppgave i sosiologi om legitimering av livsvalg, og snakket med kvinner som valgte å få barn i en studiesituasjon.

– Samfunnet krever at man skal få barn. Men man skal få dem på «riktig» tidspunkt. Det såkalte valget handler mest om timingen, hevder Skotland.

Retten til å si ja

Som enslig, gravid student opplevde også Skotland at Helsetjenestens lege var den første som brakte abort på bane.

– Jeg ble så krenket at jeg gikk rett ut i ekspedisjonen og sa at denne legen kan jeg ikke ha.

Selv om Skotland står på barrikadene for selvbestemt abort, mener hun at retten til å si

ja til barn, på feil tidspunkt, er like viktig som retten til å si nei.

– Begge deler burde være like naturlig. Også for en student, også hvis livsløpskomposisjonen blir uvanlig. I dag råder konvensjonene, 50-tallsfamilien er fortsatt referansen, mener Skotland.

Akademia taper på effektivitet

– Samfunnets retorikk er barnevennlig, det er mye snakk om flere barnehageplasser, mer barselspermisjon. Men i selve livet gis det lite rom for barn. Man sier ikke «jøss, så flott at hun får barn» hvis det betyr at man må bruke tre år ekstra på utdannelsen, sier Skotland.

De økende kravene om effektivitet gjør studiene stadig vanskeligere å kombinere med å få barn. Skotland tror det akademiske Norge taper på det. Selv var hun alene med to barn under studiene og brukte langt over normert tid.

– Forskere med livserfaringer utover selve studiene er dyrebare i et fag som sosiologi. Hadde jeg vært en strømlinjeformet student, ville aldri en oppgave som min sett dagens lys.

Abort

• Aborttallene for aldersgruppen 20-24 år har steget de siste fem årene, mens antall tenåringsaborter er gått nokså jevnt nedover de siste 15 årene.
• 34 % av dem som kontakter AAN er i aldersgruppen 20-24 år.
• Denne aldersgruppen har flest spørsmål av økonomisk karakter.

Støtte til studentforeldre

• Lånekassen gir fødselsstipend (studielånet gjøres om til stipend i 10 måneder) og forsørgertillegg.
• Som alenemor får man overgangsstønad i minst tre år. I tillegg ekstra barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, barnebidrag, utdanningsstøtte, med mer. Trygdekontoret kan dekke deler av barnehageutgiftene.
• Blir man alenemor i begynnelsen av studiet, kan høyere studier bli vanskelig å fullføre. Etter tre til fem år med overgangsstønad får man kun vanlig studiestøtte fra Lånekassen. Tidligere fikk man overgangsstønad i ti år.
• To heltidsstuderende foreldre har trang økonomi. To foreldre som lever på studielån får i tillegg kun et forsørgertillegg på 1290 kr per barn.

ingen