Drømmen om departementet
Koke kaffe og åpne post i all verdens land. Er dette hverdagen unge diplomatspirer drømmer om?
Noe får i hvert fall søkerne til å flokke seg om Utenriksdepartementets (UD) aspirantkurs år etter år. Øyvind Østerud, professor i internasjonale konfliktstudier og leder ved institutt for statsvitenskap ved UiO, underviser på aspirantkurset. Han mener nye aspiranter bør være oppmerksomme på både fordeler og ulemper ved en karriere i diplomatiet.
– Flytteplikten er en tøff utfordring som kan gå på ekteskap og familieliv løs, sier Østerud, og legger til at aspirantene bør være klar over at trivielle arbeidsoppgave kan ta mye av tiden.
– Den positive myten sier at livet i diplomatiet alltid er eksotisk og spennende. Den negative myten sier at her er det mange trøtte mottakelser der det er en altfor stor utfordring å holde seg edru, sier han.
Ønsker kremjobb
Alan Christopher Aguilar er nyutdannet statsviter og en av årets søkere til aspirantkurset. Han innrømmer at prestisjen forbundet med stillinger i UD er forlokkende.
– De ryktes jo å være kremen, sier han og smiler skjevt.
Katrine Haukenes har en bachelor i Europastudier. Hun vurderer å søke seg inn på aspirantkurset en gang i fremtiden. Men ikke fordi det er en kremjobb. For henne er fredsarbeid hovedmotivasjonen for å eventuelt søke.
– Jeg ønsker å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted, sier hun.
Både Aguilar og Haukenes drømmer imidlertid om nye eventyr.
– Det er spennende å reise til andre land og samtidig få brukt utdannelsen
sin, sier Aguilar.
Ingen dans på roser
Silje Arnekleiv (33) er en av de heldige som kom seg gjennom øyet på aspirantnåla, og arbeider nå som diplomat ved ambassaden i Wien, en av de største utenriksstasjonene i Europa. I 2004 avbrøt hun sin doktorgrad i internasjonal politikk for å gå UDs aspirantkurs, som førte fram til stillingen som diplomat.
– Arbeidet som diplomat er ingen dans på roser. Det er hardt arbeid og lite kompensasjon for overtidsarbeid, sier hun.
Likevel har hun vært heldig. Doktorgraden og arbeidsoppgavene i UD omhandlet samme tema, marine ressurser. Så langt har hun også unngått de mest trivielle oppgavene.
– Jeg har aldri opplevd å måtte bruke dagene på å koke kaffe, bestille hotellrom og lignende, annet enn som lite tidkrevende tilleggsoppgaver.
Arnekleiv forklarer imidlertid at hva aspirantene gjør, avhenger av hvor de blir plassert.
– Mange blir satt til mye arbeid de ikke har interesse for.
Alt for Norge
En diplomat skal delta i politiske prosesser på vegne av Norge. Men hva tenker diplomatspirene dersom det offisielle synet motstrider ens egen politiske overbevisning?
– Å representere interesser som strider mot egne verdier, er problematisk for meg, sier Haukenes.
– Og jeg er heller ikke helt sikker på om jeg ønsker å bli diplomat.
Aguilar er mer positivt innstilt. Han mener at rollen åpner for muligheter heller enn problemer, siden det er viktig at utenrikstjenesten speiler Norges demografiske mangfold. Selv er han halvt filippinsk, og norsk.
– Jeg ønsker å representere «Det nye Norge», sier han.
Trangt nåløye
Sist torsdag utløp fristen for å søke på kurset, som er en treårig diplomatutdannelse. I år søkte 425 håpefulle på rundt 20 plasser.
– Opptakskravene er høye, men ikke urimelige, sier Anne Normann, rådgiver for aspirantkurset.
Hun forklarer at de ønsker akademikere med gode karakterer, men at arbeidserfaring fra internasjonale organisasjoner også blir vektlagt.
Aguilar gjør så sitt beste for å komme igjennom, og med sin erfaring som praktikant ved ambassadene i Seoul og Nairobi, håper han å ha høynet sjansene.
Haukenes vurderer å avlegge en mastergrad i utlandet, og håper at den internasjonale erfaringen hun får gjennom dette gjør henne rustet til aspirantopptaket.
– Det er viktig å kunne vise til erfaring utover å ha subbet rundt på Blindern i fem år, tror hun.
Lite romantisk
Høye søkertall, drømmer om fjerntliggende strøk og viktige oppgaver til tross: En diplomat kan kategoriseres som en saksbehandlende byråkrat.
– Aspirantene må være forberedt på å utføre trivielle oppgaver i begynnelsen av karrieren, sier Østerud.
Å utstede pass til glemsomme nordmenn og bestille hotellrom til omreisende delegasjoner hjemmefra nevnes som vanlige arbeidsoppgaver.
Han råder nye aspiranter til å kontakte personer som har vært i tjenesten en stund og som vet hva diplomatstillingen innebærer.
– Det kan skrelle vekk noen overromantiske forestillinger, sier han.
