En seriøs mann
«Jeg var ikke så morsom, måtte jobbe mye og var ingen partyløve.»
HVEM: Geir Lippestad (48)
STUDERTE: Jus ved Universitet i Oslo
NÅR: 1983-1990
AKTUELL MED: Forsvarer for terrorsiktede Anders Behring Breivik
– Jeg hadde en fin studietid. Det var trivelig å gå på jussen nede i Karl Johan, sier Geir Lippestad.
Mannen som har tatt på seg landets kanskje mest krevende jobb sier aldri nei til studenter, og har åpnet kontordørene for Universitas mellom kunngjøringen av nye rettsmedisinske sakkyndige og et besøk til Ila fengsel. Lunsjen er to biter av et grønt eple og et glass vann.
– Eller ... Jeg var helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene for å ha noe å leve av. Jeg var ikke den som var mest sosial, legger han til.
Som ung jusstudent var Lippestad sjåfør for pengetransport. Hver dag kjørte han alene i skumringen med bilen full av kofferter med kontanter.
– Men jeg var ikke asosial heller, bedyrer Lippestad, og kjapper seg å nevne Frokostkjeller’n, rebusløpet, redaktørjobben i Jusnytt og Hoppeseter: Juristforeningens hytte i Nordmarka.
– Hva gjorde dere på hytta?
– Der skjedde det litt av hvert. Her styrer studentene selv. Man reiser opp en helg, spiser pizza, drikker øl og finner kjærester.
– Du fant deg kjæreste?
– Ja, jeg fant til og med to. Ikke på en gang, altså, humrer Lippestad.
Føler du at utdanningen har rustet deg til jobben du nå står overfor?
– Utdanningen er en forutsetning for å være forsvarer, men først og fremst er det livserfaringen jeg hviler meg mest på i denne saken, svarer Lippestad. Hans fascinasjon for jus startet allerede på ungdomsskolen. En klok mann forklarte hvorfor det var viktig med forsvarer og rettssystem.
Det er nettopp viktigheten av rettssystemet Lippestad symboliserer for mange i dag.
Selv kunne han aldri tatt på seg jobben hvis kan ikke så en linje mellom arbeidet og essensielle samfunnsspørsmål.
– Strafferett er spennende fordi det rører ved helt sentrale ting i vårt demokrati. Forsvareren har en viktig oppgave i å ivareta rettssikkerheten vår, påpeker Lippestad. Under jusstudiene var idolet forsvarsadvokat Alf Nordhus og favorittforeleser en dansk lærer i erstatningsrett, Ole Steen-Olsen.
– Han hadde fullt hus på alle sine forelesninger. Det var nesten som å være på revy. Han forklarte vilkår for å få erstatning og gjorde narr av kolleger, minnes 48-åringen. Lippestad er en pliktoppfyllende, seriøs mann. På gymnaset skrev han sin første revysketsj. Den handlet om hvordan flyktninger ble behandlet i Norge, en praksis han var svært kritisk til.
Alvoret fulgte ham inn i studietida.
– Jeg var ikke så morsom og gjorde ikke så mye rart. Jeg måtte jobbe mye, og var ingen partyløve, vedgår han. Opp klokka åtte hver morgen for å lese, videre til sjåførjobben klokka halv fire. Fremdeles er han ansvarsfull og brennende engasjert.
– Det å sitte å finpusse på en lovtekst høres ikke så spennende ut, men det er kjempeartig, sier Lippestad, og mener det. Men etter det innledende året med jus dro han sin kos. Først i Forsvaret, så ut i verden. Stillehavet, Australia, Asia, Amerika.
– Du ble skolelei etter ett år?
– Ikke skolelei, men jeg hadde en utferdstrang. Jeg anbefaler alle å oppleve andre kulturer og møte nye mennesker. Reis ett års tid og få impulser utenfra, det er lærerikt!
– Var det utlandet som fikk se din villeste side?
– Jeg tror det. Da var jeg mest alene, så det var ingen som så det. Det var i grunnen greit, sier han.
