Fjellgeita

STUDERTE:Siviløkonomi på Handelshøyskolen BI

NÅR: 1980-1987

AKTUELL MED: Besøker OSI Fjell onsdag 2.september

Randi Skaug var den første norske kvinne som besteg Mount Everest. Et søk i telefonkatalogen avdekker at Skaug, som for øvrig er oppført med yrkestittelen «eventyrer», bor der Oslo slutter å være by og begynner å være skog. For å nå morgenavtalen med den populære foredragsholderen, har Universitas' utsendte stått opp klokka 06.50 og forsert bane, buss og bakker for å komme til Skaugs hus i Solemskogen.

I møte med Randi Skaug innser vi snart at det som er en stor meritt for én studine (journalisten oppsøker sjelden naturen, og står aldri opp før syv), var en vane og glede for en annen. Jeg er ikke lenger like kry over å ha besteget Kjelsåstoppen med buss.

Skaug forteller at hun begynte å drømme om Everest allerede som 19-åring, men at hun begynte å klatre først i 1990.

– Da studiene var over og jeg hadde passert 30, hadde jeg en aldri så liten 30-årskrise. Jeg følte at jeg hadde nådd så langt jeg kunne i livet. Der tok jeg feil, sier eventyreren med et lykkelig smil. Etter at krisen var overstått, har Skaug i tillegg til sine fjellklatringsmeritter, grunnlagt eget firma og skrevet boka «Til Topps».

Skaug fant seg godt til rette på BI, men mener hun ikke levde noen typisk studenttilværelse.

– Jeg tok studiene på deltid på kvelden. Jeg og mine medstudenter var nok litt annerledes enn heltidsstudentene. De fleste av oss var veldig opptatt med jobb, familie og annet som gjorde at det ikke ble tid til studentforeninger, festing og slikt. Sånn er livet. Velger man å satse på noe, må man velge bort noe annet, slår Skaug fast.

Med et etternavn som får oss til å undre om skjebnetro ikke har noe for seg likevel, telt i stua og naturfarget interiør framstår Skaug som ei prinsippfast villmarksdronning.

– Jeg var nok en veldig målrettet student. Jeg synes det er viktig å stå for det man mener, og våge å satse, slår Skaug fast. Dog ingen regel uten unntak.

– Da jeg tok markedsføring, var det mye snakk om sponsing. Jeg mente sponsing var hypet på den tida, og var uenig i mye av det jeg lærte. Da eksamensdagen kom, skrev jeg min ærlige mening. Og strøk. Da jeg tok opp eksamen et halvt år senere, skrev jeg det som stod i bøkene. Uten å tro på alt jeg skrev, vel å merke. Da sto jeg. Lærdommen er at det er lov å være skeptisk til det man lærer. Og det er lov å være ærlig. Men ikke nødvendigvis til eksamen, ler Skaug.

Selv om Skaug for lengst er ferdig på skolebenken, anser hun seg aldri for ferdig utlært.

– Jeg har fått bruk for mye av det jeg lærte under studiene. Samtidig har jeg lært utrolig mye også etter at jeg ble ferdig på BI. Man kan lære på ulike måter. Kunnskap er noe du leser deg til, men erfaring er noe du lever deg til, avslutter eventyreren.