Forferdelig fantastisk

HVEM: Hanne Ørstavik

STUDERTE: Cand.mag. med fagene psykologi, fransk og sosiologi, to grunnfag i drama og forming fra Statens lærerhøgskole og forfatterstudiet i Bø (HiT).

NÅR: 1988-1994

AKTUELL MED: Romanen Hyenene

I en mørk, isolert kjellerhybel i tjukkeste Telemark satt Hanne Ørstavik og skrev sin debutroman. Sin franske kjæreste hadde hun trygt plassert i Trondheim, så hun skulle få tid til å konsentrere seg om studiene.

– Å begynne i Bø var veldig annerledes enn Blindern. Det var helt forferdelig, sier hun dramatisk.

– Og helt fantastisk.

På forfatterstudiet i Bø lærte Hanne å omgås sære forfattere i ubehagelige situasjoner, men tekstene fra den fremtidige debutromanen, Hakk, turte hun ikke lese opp for den lille klassen på 15 selvbevisste forfatterspirer.

– Å studere i Bø var jo også en stor forandring fordi det var da jeg først flyttet ut. Jeg bodde hjemme da jeg studerte i Oslo.

– Og da var du... 24 år?

– Hehe, jeg skjønner at du ler, det er altfor, altfor sent. Det er min innstendige oppfordring til alle studenter å flytte hjemmefra lenge før det.

Før året i Bø studerte Hanne Ørstavik psykologi, fransk og sosiologi på Blindern. Gjennom franskstudiene oppdaget hun forfattere som Marguerite Duras og Albert Camus.

– Jeg leste veldig mye. Det ble egentlig altfor lite festing, innrømmer Ørstavik.

– Men... Duras er fantastisk. Har du lest noe av henne?

– Nei?

– Åh! Så heldig du er. Da har du noe å glede deg til.

– Ja?

– Bøkene hennes er så konforme!

– ...

– Så fragmenterte liksom. Alt ligger i perspektivet, deler Ørstavik entusiastisk.

På tross av litteraturinteressen var barndomsdrømmen å bli psykolog. Fra jenterommet hjemme hos mamma leste Hanne om menneskets indre. Likevel innså hun til slutt at det var hennes egne historier hun skulle leve av, ikke andres.

– Der psykologistudiet handlet om å tilegne seg kunnskap som fantes fra før, var forfatterstudiet en direkte motsetning. Jeg måtte rette blikket innover, for å lære noe som fantes der, noe helt nytt, forklarer hun.

– Det er fantastisk å kunne skape noe. Det er det største med å skrive, at noe blir til som ikke var der før.

Skjønnlitterære bøker hadde altså stor påvirkning på studenten Hanne Ørstavik. I tillegg til den franske litteraturen var hun også svært opptatt av William Faulkners As I Lay Dying.

– Boken består av mange kapitler i forskjellig størrelse. Boken følger ikke en episk linje, det er derimot forskyvningen og mellomrommene i romanen som danner den sammensatte helheten, beretter Ørstavik.

– Den boken er fantastisk. Paradoksene får leve i en vitenskapelig regi. Det er så mye i livet som er to ting på en gang. Skjønner du hva jeg mener?

– Ehm. Ja.