Fuktig start for ferske studenter

Lysene blinker i taket. Utestedet Harrys er fullt av studenter. For tre dager siden hadde de fleste aldri møtt hverandre før. Nå virker det som om de har kjent hverandre hele livet.

En middels stor gruppering synger karaoke og danser. Det er faddergruppen til Espen Beljord og Jørgen Myhre som forsøker å score høyt på den legendariske rebus-og-oppgaveløsnings-pub-til-pub-runden.

– Vi fant tonen med én gang, sier nybakt jusstudent Ann Marit R. Lien.

Daglig leder på Harrys, Per Zackrisson, styrer musikken i kveld. Han mener gruppen har stort potensiale til å klare oppgaven.

– De har ganske bra dans og kraftig synging. De er de første som synger karaoke i kveld, sier Zackrisson.

Men studentene danser ikke bare for gøy. Hvis de ikke produserer en tilfredsstillende dans, så kan de bare glemme å komme seirende ut. Den som samlet får mest poeng fra de forskjellige pubene, vinner nemlig ære og berømmelse. Dette er pub nummer fire de er på i kveld, og det nærmer seg slutten av pub-ruta.

Nå er det premiere på dansen deres. Det hoppes rundt på høye sko og synges over en lav sko. Zackrisson bærer på en hemmelighet, han har ikke slått på mikrofonen. Det kan nesten ikke merkes, for de engasjerte studentene synger ekstremt høyt og litt skjærende.

– Dette var ufattelig bra, beste så langt, er konklusjonen fra juryforkvinne Anette Mørk.

Kurt, Rocco og en giraff

Etter intens rebus-løsing, viser det seg at Sjokoladekoppen café og bar er neste stopp. På den korte veien dit, går gruppen forbi verdens beste rørlegger, Kurt Nilsen.

Hvis Harrys var fullt av studenter, er Sjokoladekoppen breddfull. Her får man utdelt sjefsoppgaven. Man skal produsere et skuespill om hvordan jussen preger hverdagen. Med i skuespillet skal personligheter som Boris Jeltsin, Portveien-2-giraffen, Porno-Rocco, den tilfeldige jusstudenten Bob med flere. Ett sett med faste replikker er også satt opp, der i blant «Nei, jeg steiker makrell!»

Midt i det hele sitter Gudmund Mindland, en mann i sine beste år, som på ingen måte er jusstudent. Han følger forundret med på sirkuset.

– Vi føler at vi er med på skjult kamera, sier Mindland om den noe uvanlige tilstanden på Sjokoladekoppen.

Smisk og ventetid

Etter mye diskusjon om oppgavefordeling, tar jusstudent Lien kontroll over situasjonen ved å fordele personligheter fra oppgaven og dertil egnede replikker. Men et bra skuespill er ikke alt i denne oppgaven.

– Vi liker smisk, sier jurymedlem Christian Emil Pedersen, og informerer om at smisk teller 50 prosent i oppgaven.

Det er mange grupper som skal fremføre, og i mellomtiden må gruppen til Beljord pent vente. Det har gruppen ingen ting i mot.

– Vi har vært heldige med fadderne våre, fordi de er så sosiale. Det er skikkelig artig, sier Lien.

– Hva tenker du om mandagen som kommer?

– Jeg har gledet meg til å studere jus i et halvt år og ser frem til å lese mye, så mandag går nok bra

Kort og ikke helt godt

Ved den improviserte scenen, sitter juryen og venter på at gruppen skal sette i gang. Gruppen setter i gang.

Det knirker litt i skuespilleregenskapene, timingen sitter ikke helt der den skal, og replikkene overdøves fullstendig av de andre faddergruppenes høylytte diskusjoner.

– Fy faen, fadderbarna våre er så jævlig digge! sier Beljord i skuespillet, en replikk som i manuset stod oppført som

– Fy faen, dommerne er så jævlig digge!

Etter 90 sekunder er skuespillet over.

Faddergruppen forlater rommet for å gå videre til neste pub.

Bra og dårlig

– Det er imponerende at Espen, som spilte Boris Jeltsin, shotet et glass med vodka i skuespillet, sier jurymedlem Pedersen.

Utover dette er ikke Pedersen helt imponert. Han er særlig misfornøyd med at smiskingen gikk i feil retning.

– Fadderne smisket mot fadderbarna og ikke dommerne, det er jo åpenbart feil.

– Og smisk teller jo 50%, legger jurykollega Linn Jensen til.

Men juryen blir enige om at prestasjonene står til terningkast fire.

Rett utenfor står gruppen klar for å gå videre.

– Dette gikk litt bra og litt dårlig. Innholdsmessig burde vi få terningkast fire, men sosialt sett burde vi fått sju. Dessverre finnes ikke sju på terningen, sier Lien før hun og gruppen begir seg i retning av Frokostkjelleren.