Harde kår i Europas siste diktatur

En morgen i februar. Hjemme hos USAs Norgesambassadør møtes en forsamling bestående av, foruten ambassadøren selv, en hviterussisk dissident, utviklingsminister Erik Solheim, Amnesty Norges generalsekretær Petter Eide, og Even Westerveld, masterstudent i statsvitenskap ved UiO.

Westerveld er også internasjonalt ansvarlig nestleder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), og skal møte ambassadør Benson Whitney og Aliksandr Bialiatski fra Hviterussland, mottakeren av Andrej Sakharovs Frihetspris for 2006. Prisen deles ut av Den Norske Helsingforskomité, og Bialiatski får prisen som leder av den hviterussiske menneskerettighetsorganisasjonen Viasna.

Utvist fra universitetet

Hele bredden av norske politiske ungdomsorganisasjoner har engasjert seg for å rette søkelyset mot Hviterussland, som har møtt stor kritikk for å neglisjere menneskerettigheter. Hviterussiske studenter lider under regimet. I november i fjor skrev Universitas om Taciana Khoma, som etter å ha blitt valgt til styremedlem i den europeiske studentorganisasjonen ESIB ble utvist fra Belarus State Economic University i Minsk. Ved UiO engasjerte både Studentparlamentet og daværende rektor Arild Underdal seg i saken for at Khoma skulle få tilbake studieplassen sin.

Jon Ivar Thompson Eikeland, internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), møtte Taciana Khoma i Minsk i fjor. Han er bekymret for studentens situasjon i Hviterussland.

– Universitetene blir brukt politisk for å kontrollere studentene. Studentene er unge og er avhengige av studieplassen og studiestøtte. Ved å ytre seg imot myndighetene eller være politisk aktive, risikerer de fremtiden sin, sier han.

Diktatur

– Hva er det som gjør at så mange engasjerer seg i Hviterussland?

– Det er Europas siste diktatur, bare halvannen time fra Gardermoen, sier Westerveld.

– I Hviterussland er det umulig å være politisk aktiv student. Vil du beholde studieplassen din, holder du kjeft.

Bialiatski utdyper Westervelds karakteristikk av forholdene:

– Studentene deltar i demonstrasjoner og organisasjoner og er samtidig under press fra KGB, som forteller dem at de vil bli utvist dersom de ikke stopper aktivitetene sine. Hvis en student utvises for politiske aktiviteter, er det vanskelig for vedkommende å få tilbake sin studentstatus, noe som kan ødelegge en persons liv. Så jeg har stor beundring for motet til vår ungdom.

Bialiatski forteller at bare under hans Norgesbesøk har tre nye studenter blitt utvist for opposisjonell virksomhet.

Demokratisering

Ambassadør Whitney har invitert Bialiatski til sin residens for å hedre prisvinneren, men også for å klargjøre USAs Hviterussland-politikk.

– Det er vår politikk å hjelpe Hviterussland inn i verdenssamfunnet som et fritt og fredelig land. Det viktigste nå er kanskje å rette et sterkt søkelys mot styresmaktene for å sikre at de ikke kan skjule den typen undertrykkelse som foregår i Hviterussland i dag, sier Whitney.

19. mars er det presidentvalg i Hviterussland, og takket være en omstridt grunnlovsendring, kan nåværende president Alexander Lukashenko stille til gjenvalg for en tredje periode. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har kritisert tidligere valg i Hviterussland for å ikke møte internasjonale standarder, og det er ventet at Lukashenko vil bli utropt til valgets vinner i mars. Ifølge NTB lover Lukashenko å knuse alle forsøk på masseprotester i etterkant av valget.