Hekta på hullkort
Før i tiden gikk man med hvit frakk og loddebolt i lomma når man skulle bruke en datamaskin. Ting går da framover. Likevel er det noen som drømmer tilbake.
SVINDYR: Denne maskinen kostet en halv mill i 1965 og har ytelse omtrent som en Comandore 64.
Norge var det første landet utenfor USA som ble knyttet til Internet, forteller Tore S. Bekkedal, et av hodene bak nystiftede Norsk datahistorisk forening. Vi befinner oss rett foran biblioteket på Institutt for Informatikk, eller IfI blant venner. En svært blå himmel kan skimtes gjennom glasstaket høyt over oss.
Liten og nett
Mange av de første datamaskinene ble kjøpt inn av UiO, det var også her mange av pionerene jobbet. Datamaskinene står i montere langs veggene, vi står foran vidunderet PDP-7.
– Denne datamaskinen kostet 500.000 i 1965, og var faktisk en ubetinget suksess på den tiden. De solgte 120 eksemplarer av den, forklare Bekkedal, men legger litt ironisk til at markedet jo var en del mindre på den tiden.
Dataen ser ut som en helvetesmaskin tatt rett ut av Dr. Strangelove. Noen kunne overtatt verden med den på en god dag. Den har en uendelig mengde kretser, magnetbåndleser, hullbånd-leser og strømforbruk som en middels stor norsk by.
– Mye av programvaren var på hullbånd for at man skulle kunne skrive programmer på skrivemaskin uten å ta opp tid på datamaskinen. Dette var en av de sterkeste dataene i hele Norge, og derfor en nødvendighet i all forskning som trengte en betydelig mengde regnekraft, Bekkedal foreleser engasjert om dataens spede barnedom
Som en Comandore 64
– Jeg tipper denne er like kraftig som en Comandore 64, kanskje litt kraftigere. Du har faktisk et spill til den: «Spacewar». Sannsynligvis Norges første skjermbaserte skrivemaskin. Bokstavene kommer opp på osiloskopet som utgjør skjermen. Denne dataen er noe litt annet enn hva vi møter i dag. Driftssikkerhet var noe opp og ned og loddebolt var standardutstyr for enhver bruker.
– Dette er den første minimaskinen som ble bestilt til Norge, forteller Bekkedal stolt, han fikk den i gang mens han ennå gikk på ungdomsskolen.
Likevel måtte de se seg slått av NTH, nåværende NTNU:
– De i Trondheim fikk en lignende data først selv, om de bestilte sin etterpå. Den i Trondheim var en PDP-8, den går litt tregere, men fikk faktisk plass på et skrivebord, forteller Bekkedal entusiastisk.
– Vel, et skrivebord er egentlig å ta litt hardt i, skyter Thomas Gramstad inn – student og tilsatt ved biblioteket på IFI.
Han viser fram et bilde av datamaskinen, en gigantisk boks plassert oppå et alt for lite skrivebord. Den ser i grunnen ganske teit ut, og ville ikke blitt karakterisert som «liten og nett til skrivebordet» i dag.
Pionerer på nett
Både Bekkedal og Gramstad er med i foreningens styre og lover mange bra møter fremover.
– Et av styremedlemmene i foreningen, Pål Spilling, var en av pionerene da Arpanett ble koblet til Europa, i realiteten de som skapte internett. Vi håper han skal holde foredrag om dette i løpet av året, forteller Tore.
Alle som er interessert i dataens spede barnedom har mye å glede seg til.
