Houston, we have a problem

– Houston, du snakker med Karoline. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Karoline Klever retter på headsettet. Nikker. Taster på dataen.

– Mhm, sier hun. Taster. Nikker.

På hovedkontoret til Houston, som ligger i Informatikkbygningen i Forskningsparken, danner store flatskjermer en sirkel midt i rommet. Houston er drifts- og brukerstøttesenteret for Universitetet i Oslo (UiO), og det er også herfra Universitetets senter for informasjonsteknologis (USIT) cirka 1000 servere overvåkes. Senteret fungerer som hjelpesentral for de lokale it-ansvarlige på universitetet, og for studentboligene. Bor du på Bjølsen og sliter med å komme på nett er det godt mulig du har snakket med en i denne gjengen.

Akkurat nå forsøker Klever å hjelpe en UiO-ansatt på utenlandstur.

– I sted kom han seg ikke inn på Webmailen sin. Nå har han åpnet mailkontoen, men får ikke sendt mail, forteller hun lettere oppgitt.

Musetrøbbel

– Det som oftest problemer med brukernavn og passord som går igjen, forteller overingeniør Rune Olsen.

Det kan også bli en del merkelige forespørsler og spørsmål. Som mannen som ikke klarte å trykke på ikonet på venstre side av skjermen, fordi det ikke var plass til å flytte musa lenger til siden.

– Jeg måtte faktisk be ham løfte musa og sette den ned lenger til høyre. Det var litt spesielt. Det hender vi ber folk dra ut internettkabelen. Så hører vi bare et klikk i telefonen når forbindelsen brytes, sier Olsen og småler.

I dag er det riktignok ganske rolig. Sånn er det ikke i eksamensperiodene og ved studiestart. Da må Houston ta inn ekstrahjelp, som informatikkstudenter. Akkurat som Karoline Klever. Hun er snart ferdig med en bachelor i informatikk. Selv om hun er eneste høna i kurven, trives hun.

– Dette er jo en kjempegod erfaring, og jeg føler jeg lærer mer ved å jobbe her enn jeg gjør på forelesningene mine, sier hun.

Universitetets hjerne

– Dette er faktisk den tredje kraftigste serveren i landet, forteller Dagfinn Bergsager, overingeniør og leder på Houston, mens han står i serverrommet på USIT.

Det summer og suser, blinker og tikker. Med sine 500 kvadrat er rommet ganske enormt. Har du webmail og datadomene på UiO er all informasjonen din samlet i dette rommet, kan Olsen fortelle. Det samme hvis du har Studentweb og Fronter. Serverrommet er rett og slett hjernen på universitetet, og all informasjon som lagres på UiOs datamaskiner fyker rett hit. Alt fra ex.fac-oppgaver til doktoravhandlinger. Serverne har en lagringskapasitet på omtrent én petabyte. For de som ikke har greie på slikt er dette sinnssykt mye, det tilsvarer rundt 1 533 917 fullstappede cd-plater hvis du vil.

En mengde vifter surrer døgnet rundt for å unngå at datamaskinene får hetesjokk. Ledninger strekker seg på kryss og tvers mellom serverne, og man kan formelig lukte elektrisiteten i rommet. Det må nok ganske mange watt til for å holde alt i gang.

– Dere må ha litt av en strømregning?

– Den er relativt høy, ja! Men det er teknisk avdeling som betaler.

Firkløver og svinepelser

På tavlen på hovedkontoret henger et firkløverpapir, sammen med kort og e-postutskrifter. Alt er ros og skryt til Houston-gjengen, sendt fra takknemmelige studenter de har hjulpet. «Dere er så snille! Og flinke og kjappe og gir den beste og hyggeligste servicen i hele verden! Tusen takk for at dere hadde maskinen min på sykehusopphold hos dere i går!», står det på en.

Men ikke all respons er like trivelig. Blant annet ble de i en e-post omtalt som «innbarka svinepelser.»

– Det er også en del som er ganske frustrerte når de ringer hit, og da er det vel lett å la det gå ut over oss, mener Olsen.

Stort sett er folk likevel hyggelige, og så langt i dag har det ikke vært noen sinte telefoner.

– Det er jo et tegn på at alt fungerer som det skal, sier Olsen.

– Det er først når noe går galt at folk blir oppmerksomme på oss.