Løgnenes pris

Januar 2000 sitter en ung jente med en mobiltelefon i hånden.

– Velkommen til karakteropplysningen ved Universitetet i Oslo. Hvis du vil ha en kort orientering: tast * eller tast inn ditt fødselsnummer.

Noen ganger ligger nederlaget bare elleve tastetrykk unna.

– Ikke bestått, sier den hyggelige damestemmen i telefonen.

Det er seks måneder siden hun flyttet fra hjembyen til Oslo. Hjemme sitter foreldrene og venter på henne. Hun gruer seg. Foreldrene har dekket på bordet, og de sitter forventningsfulle i stuen når hun kommer. Hun velger minste motstands vei.

– Hvordan gikk eksamen?

– Kjempebra.

Faren ringer rundt til slekt og venner. Hun må sitte ved siden av og høre på.

Kors på tungen

Hvor mange ganger skulle man ikke gitt alt for å kunne bitt av seg tungen. Skrudd tiden bare ett minutt tilbake, eller angret seg med en gang.

To år senere tror foreldrene hennes at hun tar mellomfag i engelsk.

– Når jeg er hjemme, er det sant. Da blir jeg den rollen jeg selv har skapt, sier hun.

I virkeligheten har hun jobbet i en bedrift de to siste årene. Hun velger å være anonym av hensyn til familien.

– Jeg føler ikke at jeg har løyet. Det måtte jo være sant, så da ble det sant, sier hun.

Tidligere var hun alltid flink på skolen og familiens stolthet. For faren er hun det fortsatt. De spør aldri om karakterene.

– Jeg har innbilt dem at man bare kan oppnå bestått og ikke bestått ved Universitetet, sier hun.

– Du er aldri redd for å røpe deg?

– Jo selvfølgelig ... hele tiden. Man skal jo kunne et fiktivt studieløp utenatt, sier hun.

Skam, skam ikke.

– Det er viktig å erkjenne sitt nederlag, sier sjefpsykolog Rigmor Mogård ved Helsetjenestens psykiatrisk/psykologiske seksjon ved Universitet i Oslo. Hun har jobbet der i over ni år og kjenner problemstillingen godt.

– Vi har møtt studenter som har holdt eksamensresultatet hemmelig for alle de kjenner. Da blir det etter hvert veldig slitsomt å holde på

hemmeligheten, sier Mogård.

–

Hvorfor tror du folk lyver?

– Mange mennesker skammer seg så forferdelig over å ikke få til ting, og når man først har fortiet nederlaget fortsetter det bare å vokse, sier Mogård.

Ifølge Mogård oppga i fjor en tredel av studentene som kom til psykologseksjonen studierelaterte problemer som grunnen til besøket.

– Karakterpress kan være en delårsak til at noen begynner å lyve om sine studieresultater. Slik løgn kan bli fatal, og fortielsen kan føre til alvorlige psykiske problemer, sier Mogård.

– Hva burde en student i denne situasjonen gjøre?

– Det viktigste er å ikke benekte det, men heller erkjenne realitetene. Det må være lov til å ikke få til ting, sier Mogård.

Karakteren som forsvant

I løpet av 1990-tallet har Mogård jobbet med flere forebyggende prosjekter for studenter som får problemer i studietiden. Et av dem var FØNIKS, som var

et sammensatt tiltak rettet mot jusstudenter som hadde strøket til eksamen. Flere hundre studenter deltok på opplegget i løpet av de tre semestrene det varte.

– For de fleste var det et sjokk å oppleve at så mange andre ikke hadde bestått eksamen. Medstudenter som de hadde oppfattet som flinke og vellykkete

hadde de samme problemene som dem selv, sier Mogård.

Under prosjektet dro studentene på turer, hadde faste kollokviegrupper og tok flere kurs sammen.

– Et av formålene var å gi studentene styrke til å reise seg igjen, sier Mogård.

–

Hvem har ansvar for at studentene velger å lyve om eksamensresultatene?

– I første omgang studenten, men omgivelsene må også gi rom for nederlag, sier Mogård.

Hovedfag i løgn

Jenta som løy til sin far er bosnisk muslim, og selv om faren ikke er utpreget religiøs, holder han fast på de gamle patriarkalske idealene.

– Det er en umulig for meg å si det. Det ville betydd at jeg måtte flyttet hjem. Da ville jeg mistet friheten min, sier hun.

– Du kunne ikke bare sagt at du ville bli i Oslo og gjøre noe annet?

– Hvis jeg ikke hadde gjort som han sa, ville jeg måtte bryte med familien, og de konsekvensene er jeg ikke villig til å ta, sier hun.

–

Hva vil skje hvis de avslører løgnen din?

– Det kommer ikke til å skje.

– Hypotetisk sett?

– Det vil jeg ikke tenke på en gang. Det kan ikke skje.

Selv om hun trives veldig godt i den nye jobben og allerede har steget i gradene er ikke foreldrene hennes stolte. De er stolte av en utdanning hun aldri har tatt.

– Hva gjør du om to år?

– Tar hovedfag i engelsk.

Eldrebløfferen

– Jeg ville ikke såre bestemor, sier Rannveig Anne Olsen som studerer fransk. Hun løy til bestemor om den siste franskeksamen. Den besto hun ikke.

– Nå må jeg ta den ... Det er litt skummelt å lyve for mye, sier Olsen.

– Hvordan syntes du det er å lyve?

– Nei, jeg bryr meg ikke så mye. Det er bedre det enn å gjøre bestemor lei seg, sier Olsen.

Beskjeden løgner

– Jeg pleier å si at jeg får dårligere karakter enn det jeg får, sier Andre Gali som tar hovedfag i teatervitenskap.

Han pleier å underdrive karakterne med fem tideler.

– Da får jeg mer penger og trøst fra foreldrene, sier Gali.

– Boller og brus?

– Ja, boller og brus og mammas sympati.

– Hvordan syntes du det er å lyve?

– Nei, jeg anser det ikke for å lyve, det er bare en liten underdrivelse.