Ny arkitektskole i revers

En gang var det lysverk i Maridalsveien 27. Nå er det store hull i teglstensveggene og moelvenbrakker på gårdsplassen. I et hjørne står en enslig murer og lager trapp på det som skal bli den nye Arkitekthøgskolen.

På den sølete byggeplassen står to studenter, Silje Grimstad Nilsen (21) og John Lewis (24). Om fem år er hun industridesigner, han er ferdig arkitekt om et og et halvt. Byggeplassen blir ny Arkitekthøgskole alt til neste høst.

– Den gamle Arkitekthøgskolen i St. Olavsgate er bare en klump i byen med masse rom inni. Du klarer liksom ikke å forklare hvor et klasserom er; rundt en trapp og inn en dør, ned en annen trapp og bak en annen dør, sier John.

På den nye skolen kan du stille deg midt i skolegården å få oversikt. John panorerer med pekefingeren: verkstedsal, vestibyle, auditorium, datarom, kantine, gressbakke til Akerselva, forskerkontor og grupperom, studentpub i hjørnet.

– Romaspektet er viktig, hesteskoformen gjør at når du er innenfor forstår du alt som ett stort rom. Det gir en slags stedsfølelse som skaper identitet, sier arkitektstudenten.

Bygger baklengs

Over det som skal bli vestibylen har anleggsarbeiderne skrellet av en etasje. Gulvet i andre etasje er blitt tak, midt mellom bærebjelkene er det skåret ut et hull for å få plass til en bit med glasstak.

– Det er motsatt av å bygge ting fra bunnen av, her er det sånn at du river vekk det du ikke vil ha og fortsetter med resten, sier John.

Inne mellom betongsøylene blir han ivrig:

– Mellom vestibylen og auditoriet har arkitektene har planlagt en vegg av semitransparente plater med lys bak. Det skal bli kult, litt «glowing». Det er arkitektene veldig, veldig fornøyde med.

– Men har det noe å si for studiekvaliteten at bakveggen på auditoriet er i semitransparent plast?

– Det blir stilig, som en dasj i tillegg. Men det viktige er at forholdene er lagt mer til rette. Stikkord: funksjonalitet og bedre plass, mener Silje.

Studieplass

0,000005 prosent av Vestfold fylke i gulvplass. Det er nesten en halv fotballbane mer grunnflate enn på den gamle skolen. Til sammen 11 000 kvadratmeter gulvflate fordelt i bygninger på mellom to og fire etasjer.

Silje og John tar oss inn i Verkstedhallen for å vise hva de skal med all plassen. Her lager arkitektene landskapsmodeller og bygningsdetaljer. Industridesignerne setter sammen modeller av elektriske tannbørster og mobiltelefoner. Eller mater informasjonene inn i den tredimensjonale prosessmaskinen, slik at det neste morgen kommer ut en ferdig plastmodell. Sånne studier krever mer armslag enn de som foregår med markeringstusj i pensumbøkene.

Over oss henger starten på enda en etasje, der blir det tegnesaler. Den nye skolen får 20 flere studieplasser enn den gamle, drøyt 400 studenter skal ha tegnesalplass, verkstedplass, dataplass og en stol i kantina.

Minimalt koselig

– Jeg har klassekamerater som maler veggene på studenthyblene kitthvite og rensker vekk all kos for å få rene flater, forteller John.

Minimalisme og funksjonalisme er trenden blant elever og lærere på Arkitekthøgskolen. Det er de som har laget programmet for arkitektkonkurransen om det nye bygget. Vinnerne på arkitektkontoret Jarmund/Vigsnæs AS fulgte opp stilen.

John kaller den nordisk minimalisme. Han sammenligner med den nye flyplassen på Gardermoen. Funksjonelt, enkelt, men med en dasj varme. For eksempel lyse furubjelker i taket.

– En myk minimalisme, sier han.

Det gamle verkstedhallene er i brun teglstein. Arkitektene legger til stål, betong og glass. John slår ut med armen mot vestibylen:

– Hele fronten her blir glass!

– Den har vi hørt før – fra Oslo Plaza til Gardermoen. Hva er det som er så kult med glass?

– Det er som å spørre hvorfor noe blir mote: Ingen husker hvorfor det ble populært. Glass gir en åpen følelse. I tillegg er jo blankt og fint, sier John.

– Poenget er at folk jobber bedre når alt ser ryddig ut. Et problem på den gamle skolen er at den er så stygg at folk sprayer modellene sine med maling i gangen, forklarer Silje.

Ikke smakssynsere

Studentene kutter minimalisme-diskusjonen: Arkitekter er ikke smakssynsere, mesteparten av skoletiden går med til å lære om å lage funksjonelle løsninger.

– Ta flyplassen på Gardermoen. Stilen er de fem prosentene på toppen, resten er å lage systemer som fungerer, sier John.

Hesteskoformen som gir romfølelse er det viktigste på den nye skolen, funksjonaliteten hele bygget er tilpasset arkitektenes behov.

– Vi får en 95 prosent drømmeskole, sier John.

Innflyttingsfest neste høst. Byggingen er i rute, studenter og lærere har alt begynt tautrekkingen om datautstyret, mens mureren i hjørnet har gitt opp for søndagen: Og skolen er et fjerdedels trappetrinn nærmere fullending.