Reis – og ryk?

– Det som skiller kjærlighet fra vennskap, kan det holdes ved like med en e-post i uka? spør Guro Sørnes.

Det er ikke første gang hun sitter på kafé og tar opp problemstillingen. Natten hun har bak seg er heller ikke den første som har vært søvnløs og full av grublerier, for hun og kjæresten er i ferd med å gjøre noe som strider mot all logikk.

– Jeg vil ikke gjøre det slutt nå, det passer ikke. Nå er jo alt så bra. Kan det være riktig å reise fra dette?

Ja, svarer venninnene til Guro, indirekte. De har i alle fall gjort henne oppmerksom på én ting: Du har alltid snakket om å reise ut.

To år i Kairo

For Guro har lenge hatt planer om å studere i utlandet. Da kjæresten Ole bestemte seg for å være et halvt år i Costa Rica etter jul, passet det fint for Guro å reise bort samtidig, og hun la planer sammen med en venninne. Men ting blir ikke alltid som man har tenkt.

– Et halvt år utveksling går ikke når jeg allerede er cand.mag. Da det viste seg at jeg måtte være borte i to år for å ta en master i Kairo, var det liksom for sent å gjøre om på planene. Jeg hadde ikke egentlig vurdert å være borte så lenge, sier Guro tankefullt.

Og samtidig forventningsfullt.

– Det er dette jeg har drømt om. Hvis jeg er for feig til å dra nå, blir jeg bare bitter. Og det er i alle fall ikke bra for forholdet.

Å snakke om at de skal reise fra hverandre, er tabubelagt for Guro og Ole. Det tryggeste er å unngå samtaleemnet.

– Jeg er redd for at noe kan bli ødelagt hvis vi analyserer for mye. Aller helst burde det være sånn at vi reiser ut, har det gøy, og så møtes vi igjen i sommerferien og alt er som før. Men så lett er det ikke. Vi må vite hva vi skal tenke.

Test

For eksempel, lurer Guro: Skal man tenke på seg selv som en, eller som halvparten av to? Hvis man reiser ut for å realisere seg selv, er det nødvendig å ha handlefrihet. Men friheten kan også bli for stor.

– Pause i forholdet ser jeg på som en fjortisting. Jeg er sammen med Ole fordi jeg føler mye for ham, jeg kan ikke trykke på en pauseknapp og skru av de følelsene. Det må være enten eller, sier Guro bestemt – før hun blir mer tenksom igjen.

– Samtidig, når man ikke er i hverandres hverdag hele tiden, må følelsene bli mindre intense.

Håpet er at det finnes en slags mellomting. Om man finner den eller ikke, er det Guro med et skjevt smil kaller «den store kjærlighetstesten».

– Hvis følelsene er sterke nok, kommer jeg til å ha ham i bakhodet hele tiden, ikke glemme ham. Det kommer til å legge noen begrensninger på handlingene mine. Jeg tror ikke på at man absolutt må glemme hvor man kommer fra når man reiser bort. Men hvis forholdet ikke tåler utfordringen, hadde det ikke overlevd uansett, sier Guro i en konkluderende tone.

For ett sted må man sette en strek. Det er utmattende å tenke gjennom alle alternativene, alle hensynene og mulighetene.

– Jeg kan ikke forstå alt, det blir for stort hvis jeg tenker på det som et livsvalg. Vi må ta tingene som de kommer. Men det kommer sikkert flere søvnløse netter.

Ikke bare kunnskap og kultur blir europeisk fellesgods gjennom Erasmus-ordningen – kjæresten din kan også bli det. Spanske Daniel Gracia Perritaz vet hvordan det føles å bli byttet ut med en utvekslingsstudent.

– Beatriz var min første store kjærlighet. Vi hadde vært sammen i fem år. Fem år, og så – ha det, forteller Daniel.

Året var 1996 da Daniels kjæreste reiste til Tyskland på utveksling. En dag da Daniel snakket med kjæresten i telefonen, var det noe som var rart: Han skjønte snart at hun var blitt forelsket i en felles venn av dem, en som reiste sammen med henne. At han hadde vært forelsket i henne lenge, fikk Daniel vite siden.

– Situasjonen var perfekt for ham. Alene med henne i et år, uten meg.

Reise som redning

Livet ble uutholdelig for Daniel da Beatriz kom hjem igjen til Spania med sin nye kjæreste.

– Jeg kunne ikke gjøre en dritt, jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare meg uten henne. Fikk ikke sove på ukevis, hadde angst, tok antidepressiva. Venner, barer, kinoer, alt som jeg var vant til å dele med henne, de ble som kalde, ukjente ting for meg.

På de fem årene som er gått siden Beatriz kom hjem fra utveksling, har Daniel nesten ikke vært i Spania. For paradoksalt nok: Utveksling ble også redningen for Daniel.

– Høsten \'97 traff jeg en venninne på gaten i hjembyen min. Hun fortalte at hun skulle til Oslo som Erasmus-student om to uker, jeg sa til henne at fy faen, det kan jeg også trenge. Da kom hun på at de hadde en ledig plass i gruppen som skulle reise. Så jeg pakket kofferten og reiste til Norge to uker senere.

Dating og sorg

Øyvind Kvarstein har vært studentprest for norske ansa-studenter i USA og Canada i flere år, og fikk et godt innblikk i hvordan kjærlighetslivet artet seg for utvekslingsstudentene.

– Noen har en illusjon om at forholdet utvikler seg mens man er på hvert sitt sted. Tvert imot – de problemene man hadde før man reiste fra hverandre, blir bare forsterket, mener Kvarstein.

I USA var det dating presten hørte mest snakk om. Kjærlighetssorgen kom heller etterpå.

– Hva skulle de gjøre med sin amerikanske kjæreste når oppholdet var over? Det er ikke lett. Men jeg tror de fleste som reiser ut er villige til å risikere, sier Kvarstein.

Ti prosent av de som oppsøker psykologtjenesten til SiO, tar opp brudd i parforhold. Sjefpsykolog i psykologisk seksjon ved helsetjenesten på Blindern Rigmor Mogård bekrefter at kjærlighetssorg er et relativt stort problem for mange studenter.

– Og det kan være en alvorlig påkjenning, sier Mogård.

Samtidig tror hun parforhold kan styrkes av et planlagt fravær, og mener det er overdrevet å avstå fra studier i utlandet for å unngå kjærlighetssorg og hjemlengsel.

– Kjærlighet er jo en prøve på utholdenhet, sier Mogård.

Ny vår

I Norge ble det vår og vakkert. Daniel likte sitt nye liv.

– Jeg husker den første festen på Blindern, en full jente kom og spurte: Vil du bli med meg hjem? Herregud, dette er ikke mulig, tenkte jeg. Men jeg kom ikke til Norge for å finne jenter. Jeg kom for å finne meg selv igjen.

Daniel orket ikke tanken på å dra tilbake til Spania etter et halvt års utveksling, å bo i det lille miljøet der alle fortsatt syntes synd på ham. Først nå i høst, etter fem år i Norge, har Daniel reist tilbake til Spania – sammen med sin forlovede. Hun er norsk.