Sarajevo til salgs

SARAJEVO (Universitas):- Bare to av professorene ved Juridisk fakultet ville kastet meg ut dersom jeg hadde kjøpt meg en god karakter, sier Marko Nuic. Sammen med kameraten Armin Imamovic, studerer han jus ved universitetet i Sarajevo i Bosnia.

De to, som begge er i midten av tjueårene, sitter på The muppet bar i byens gågate. Nuic fremstår som en stødig type. Med en alvorlig mine svarer han på spørsmål.

– Hvor mye betaler man for å stå til eksamen?

– 200-300 tyske mark, men noen professorer tar så mye som 2000 mark, sier Nuic.

Gjennomkorrupt

Både politi og rettsvesen lar seg villig bestikke. Ifølge FNs høykommisær i Bosnia Wolfgang Petritsch er det bosniske samfunnet gjennomkorrupt. Fremtredende politikere driver med sigarettsmugling på si. Også ved universitetet er korrupsjon et problem.

Nuic har imidlertid forståelse for at professorene går med på dette. En vanlig professorlønn er på rundt 900 tyske mark (ca 3700 kroner) i måneden.

Eksamen til middag

– Jeg møtte professoren min på en restaurant. Vi satt der i tre timer for å skrive eksamensbeviset mitt. Professoren var full. En tredje person betalte for middagen, sier en annen student i baren.

Han vil ikke stå frem med navn.

Studentens far var en innflytelsesrik person i Sarajevo. Som motytelse sørget faren for at noen av professorens slektninger fikk vende tilbake til leiligheten sin. Den måtte de forlate under krigen.

Bosnia sliter ennå med et stort antall internt fordrevne flyktninger. I løpet av fjoråret vendte 2974 av dem tilbake til Sarajevo ifølge tall fra FN.

Etter den etniske rensingen under krigen er det fortsatt vanskelig for folk å reise tilbake til hjemmene de hadde før krigen. Spenningene mellom folkegruppene er fortsatt merkbar.

Tore på sporet

Ved bordet i baren sitter også Tore Wilken Nitter Walaker. Walaker studerer statsvitenskap hovedfag ved Universitetet i Oslo. I hovedoppgaven sin skal han undersøke valglovsordningen i Bosnia.

– Den bosniske ordningen er spesiell fordi den skal balansere ulike etniske gruppers interesser. Dette gjør den spennende å studere, sier Walaker.

Sammen med Nuic og Imamovic, drikker han øl i sentrum av byen som lå i frontlinjen under store deler av krigen i Bosnia. Fra 1992-95 raste kampene i Sarajevos forsteder. Under mesteparten av krigen var Sarajevo beleiret av serbiske styrker. Krigen endte med Dayton-avtalen senhøsten 1995.

Denne sikret fred mellom serbere, kroater og muslimer i den tidligere jugoslaviske republikken. Som et resultat har Bosnia en av Europas mest komplekse styringsstrukturer.

Kaos og knust betong

Landet er delt i to administrative enheter. Den ene serbisk, den andre kroatisk/muslimsk. Hver med sin regjering, i tillegg finnes det en nasjonal regjering, med representanter fra alle de tre partene i konflikten, og et presidentskap med en representant fra hver.

Bosnia lå etterlatt i økonomisk ruin. Skadene etter krigen er fortsatt synlige i Sarajevos gatebilde. Mange hus har tydelige merker etter serbiske kuler og granater. Flere nabolag fremstår fortsatt i forvridd metall og knust betong. En del områder er imidlertid gjenoppbygd.

Hotstepper

Det er fem og et halvt år siden fredsavtalen. Men det er fortsatt mye som ikke har bedret seg noe særlig.

– Here comes the hotstepper, nynner Walaker.

Selv om det er mye å være frustrert over, ser det ut til at studentene nyter Ini Kamozes tidlig nittitallsrytmer når det er tid for fest. Nuic og Imamovic lar det rykke i dansefoten.

Det er ikke bare på musikkfronten utviklingen har stått stille de siste fem årene.

Det ligger fortsatt store mengder miner i Bosnia. Også i Sarajevo anbefales man å holde seg til asfalterte områder. Bare 20 minutters gange fra sentrum er minerydderenes gule varselbånd synlige.

Balkanforum

Walaker var med på å starte opp studentorganisasjonen Balkanforum ved Universitetet i Oslo. Balkanforum skal arrangere et seminar i Sarajevo i slutten av april. Dette tar sikte på å bedre norske studenters kjennskap til Balkan, og å legge forholdene til rette for samarbeid mellom norske og bosniske studenter.

Braindrain

Selv om gjestfrihet er en viktig dyd for folk på Balkan, er det jeg som betaler for drikken idet vi går.

60 prosent av all ungdom i Bosnia ville forlatt landet nå dersom de hadde hatt sjansen, ifølge en undersøkelse. Nuic og Imamovic tror det er enda flere.

–

Ville dere ha reist dersom dere hadde sjansen?

– Nei, jeg ser faktisk en fremtid her, sier Nuic.

Imamovic er ikke like sikker.

Bosnias viktigste universiteter finnes i Mostar (kroatisk), Sarajevo (muslimsk) og Banja Luka (serbisk).

Universitetet i Sarajevo er Bosnias største, og har cirka 30 000 studenter. De fleste er muslimer.

Balkanforum ved UiO arrangerer et seminar i Sarajevo fra 23. til 28. april (http://wwworg.uio.no/studenter/interesse/balkanforum/index.htm)