Skulk med smil

Husker du røykeskuret på ungdomsskolen, der de tøffe guttene stod og smugrøykte? Skulkende studenter har funnet sitt eget røykeskur på Blindern.

På «Røyker\'n» i Frederikke-bygningen er det ikke langt mellom skulkebordene.

– Jeg er en skulker, ja. Jeg skulle vært på lesesalen og skrevet hovedoppgave om Hamsuns Sult. Men jeg må alltid røyke noen røyk før jeg kommer i gang, sier litteraturvitenskapstudent Ole Børge Thiis.

Han sitter godt tilbakelent i de grønne sofaene sammen med medstudent Pål Carlsen. De tilbringer en time eller to, eller kanskje tre på «Røyker\'n» hver dag. Det har de tenkt å gjøre frem til hovedfag er bestått. Det hender også at de går på epleslang.

– Jeg får litt dårlig samvittighet, innrømmer Ole Børge og tenner seg en ny sigarett. For å bøte på den nagende samvittigheten, ligger en bok om japansk teater strategisk plassert på bordet.

– Jeg prøver å lese litt mens jeg røyker, sier Carlsen.

Jobben først

Hvor bevisst er studentens skulking når ingen passer på? Kan man kalle dem umotiverte latsabber eller rett og slett bare unnasluntrere? Den politisk korrekte betegnelsen på studentskulk er manglende fremmøte. Noe som irriterer mange professorer.

– Det viser seg at de som stryker i hovedsak er de som ikke deltar aktivt i undervisningen, advarer instituttbestyrer Einar Bjorvand ved Institutt for britiske og amerikanske studier.

Universitas får ikke inntrykk av at advarselen blir tatt alvorlig. På et annet av de kombinerte røyke- og skulkebordene sitter nok en HF-er og lurer på om han har gått glipp av noe.

– Jeg har enten forelesning klokken 10 eller 12, er ikke helt sikker, sier idéhistoreistudenten Pål Haug.

En kjapp sjekk i en fillete notisbok bekrefter det verste. I dette øyeblikket skulle Pål lært om den britiske historikeren A.J.P. Taylor fremfor å sitte og skravle med venner.

Samvittigheten greier imidlertid ikke å innhente Pål.

– Neida, jeg får ikke dårlig samvittighet. Jeg jobber åtti prosent stilling, så jeg går sjelden på forelesninger likevel, sier han.

Tatt på senga

Noen studenter bor på studenthjem. Ett studenthjem ligger på Blindern. Hvis beboerne forsover seg kan de komme seg fra sengen til forelesningen på ti minutter. Hvis de våkner, da.

– Har dere vært hos Eirik? svarer en endeløs rekke av beboerne på spørsmål om hvor vi kan finne en skulker.

– Nå ble jeg tatt på senga! sier en ikke fullt så morgenfrisk Eirik idet vi vekker økonomistudenten klokken ett på formiddagen

Eirik Heltorp skulle vært på forelesning for en time siden. Utenfor døren står tomme ølflasker som kunne sendt et helt fotballag på ranglefylla.

– I dag har jeg ikke dårlig samvittighet for å holde meg hjemme fra forelesning fordi jeg er syk.

–

Ehh, fyllesyk mener du?

– Nei, jeg har ligget i flere dager, men jeg kunne sikkert gått på forelesning hvis det hadde vært krise.

Noen krise er det visst ikke. Eirik trekker dynen godt over hodet.

– Har dere vært hos Eirik? Dere gikk rett på døra hans? He, he, der var dere heldige, samstemmer resten av beboerne vi utspør om hjemmets skulkere.

Farlig frihet

Ikke alle setter like stor pris på studentenes skulkevaner. På engelsk grunnfag har foreleserne store problemer med å få studentene opp av senga og inn på forelesning. Særlig er det glissent på gruppeundervisningen, forteller Einar Bjorvand.

Jus- og historiestudent Olav Røssaak ser ikke det store alvoret i skulkeproblematikken.

– Det er mye hyggeligere å være her og lese avisen enn å gå på forelesning, sier den fornøyde skulkeren, som koser seg i peisestuen på Blindern studenterhjem.

Sluntrepiker

Skulkejakten resulterte kun i to jenter. Listen over skulkende gutter ble betydelig lengre.

Lette henslengt i kaffebaren i Georg Sverdrups hus sitter psykologistudent Elise Myrstad Koppang og historiestudent Kaja Schjerven Mollerin. For øyeblikket gjør de alt annet enn å studere. Skravling og kaffe frister mer enn bøker. Kaja ser opp fra kaffen og innrømmer:

– Det hender jeg ikke går på historieforelesningene. Men jeg vil ikke kalle det skulk, sier Kaja.

Hun mener mange av forelesningene er lagt opp slik at det kan være like greit å lese på egenhånd. Elise ser en klar trend blant sine medstudenter når det gjelder skulkevaner.

– Mange føler de ikke får nok utbytte av forelesningene til at det er hensiktsmessig å gå. Det er også mange som ikke greier å komme seg opp om morgenen, sier hun.

Heldigvis har studentene minst ett år til å lære seg å stå opp før arbeidslivet tar over. Da vanker det oppsigelse for de verste unnasluntrerene.