Vær så snill! La meg stå!

Ryktene forteller om en juss-student ved Universitetet i Oslo som skrev hele eksamensbesvarelsen på rim – og fikk toppkarakter.

– Ja, den historien er sann. Det var Peter Wessel Zapffe som gjorde det. Jeg har lest besvarelsen og den var virkelig fabelaktig. Helt på nivå med Terje Vigen, sier professor i statsvitenskap, og mangeårig sensor, Trond Nordby.

Men selv om forfatteren og filosofen Wessel Zapffe, som tok juridisk eksamen ved Universitetet i Oslo i 1932, imponerte sin sensor med kløktige rim og formuleringer, advarer Nordby dagens studenter mot å prøve seg på det samme.

– Det kan vel risikere å bli noe parodisk, sier Nordby, som heller ikke har noe til overs for studenter som setter inn smiskende fotnoter.

Hvordan sjarmere sensor?

Mai er i anmarsj, og sammen med årets første veps, bjørkepollen og melkehvite kroppsdeler, vet vi alle hva som venter oss. Det er tid for å terpe, pugge og svette over pensumbøkene, frem til den store finalen hvor alt det man forhåpentlig har klart å presse inn under hjernebarken, skal spys ut på et utall grønne og gule ark med gjennomslag.

Men hvordan skal man best formidle den kunnskapen man sitter på? Hva imponerer sensor? Og ikke minst: Hva irriterer sensor?

– Vis, forklar, bygg opp argumentasjonen din. Prøv å tenke form.

Slik lyder rådene fra Knut Stene-Johansen, professor i allmenn litteraturvitenskap. Ifølge han er strukturen i besvarelsen nesten like viktig som innholdet, og det er viktig å ikke «skravle» for mye. Skal du skrive om et av Ibsens skuespill trenger du ikke å begynne besvarelsen med å beskrive Ibsens barndom.

Glem smileansikter

Lagdommer Per Fosmark har mange års erfaring i å sensurere eksamener ved Det juridiske fakultet. Han oppfordrer studenter til å bruke et enkelt språk.

– Tillat deg å sette punktum og pass på at de gode formuleringene ikke drukner i en masse innskutte bisetninger. Skriv også gjerne «Først vil jeg drøfte dette, deretter dette» og så videre, sier han.

Når det gjelder kreative besvarelser, er Fosmark ikke overbegeistret. Han har selv opplevd at studenter har tegnet smileansikter i besvarelsen, og ble ikke sjarmert.

– Slikt kan man bare glemme. Gå ut fra at sensor overhodet ikke har humoristisk sans, sier han.

Sensorer ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er nok lettere å sjarmere enn tørre jurister. Professor i spesialpedagogikk Kjell Skogen innrømmer i alle fall at han har satt pris på et velformulert limerick fra tid til annen.

– Men det må ikke bli for mye av slike kreative krumspring. Tegninger for å pynte, som ikke har noe med besvarelsen å gjøre, trekker snarere ned enn opp, sier han.

Ikke skriv som en gris

Teologiprofessor Terje Stordalen advarer studenter mot å ramse opp formuleringer fra pensum. Særlig hvis man ikke helt har forstått logikken i det som sto der.

– Mitt råd er å stole på egne krefter og prøve å gjengi stoffet med egne ord, sier han.

Hva så med håndskrift? Er det slik at nydelige løkker kan være tungen på vekstskålen som vipper deg over på en B i stedet for en C?

Nei. Vakker håndskrift har ingenting å si, er beskjeden fra samtlige sensorer. Men skriften bør naturlig nok være leselig.

– Jeg kan bli litt provosert dersom skriften er veldig slurvete. Da virker det nesten som om studenten ikke bryr seg. Det kan nok føre til at jeg ubevisst trekker studenten ned, innrømmer litteraturvitenskapprofessor Stene-Johansen.

Og så et siste råd som faktisk er helt sentralt for å kunne oppnå en god karakter: Husk å levere oppgaven. Stene-Johansen opplevde en gang at en student var så nervøs at han rett og slett pakket sekken og gikk, og glemte å levere.

– Det var visstnok også en god besvarelse, men det hjalp jo ikke så mye, humrer han.