Vinterdekke

Berit Gravdahl (26) tar hovedfag i statsvitenskap og kler seg stort sett etter hvordan det ser ut ute om morgenen.

– Skjerf bruker jeg når det blåser, og denne skinnjakken bruker jeg om høsten og vinteren. Når det er kjølig, men ikke kaldt, er den fin.

Hun nekter å tenke på om klærne hun bruker er moderne eller ikke.

– Nei, det er om det er varmt eller ikke som teller. Men klærne må selvfølgelig passe

sammen.

Berit har på seg et svart og hvitt dogtooth-mønstret skjørt, en svart genser, rød skinnjakke, og et hvitt skjerf. Og selvfølgelig ull-stilongs.

– Jeg er fullstendig avhengig av ullstrømpebukser. Jeg har et stort forbruk, særlig sånn som i dag, da jeg har på meg skjørt, sier Berit, som også innrømmer bruk av ullsokker.

Varme svensker

Angela Kotkas (23) tar bachelor-grad i Kriminologi og må dermed slite seg gjennom et semester med metode oppe på kalde Blindern. Hun skrider elegant mot inngangen på SV før hun blir brutalt stoppet av Universitas.

– Jeg synes det er artig å skifte klær. Det er så skrekkelig kjedelig å gå med den samme genseren 365 dager i året, sier hun.

Angela synes nesten det er viktigere hvordan klærne ser ut enn hvorvidt de er varme.

– Jeg har alltid tre-fargersregelen i hodet når jeg kler meg.

– Trefargersregelen?

– Ja. Man skal aldri ha på seg mer enn tre farger på en gang. Og jeg tror jeg har fått det til i dag.

Hun ser kritisk nedover sin beige jakke og lyslilla og beige bukser . Det er tydelig at hun har brukt tid på kle seg i dag morges..

– Det er for ekstremt å ha stilongs på seg i dag, men ullsokker, det har jeg. Jeg er så glad i støvletter, og da må man ha det. Men stilongs, det er for varmt på lesesalen.

Kalde nordlendinger

Selv om Angela liker å bade i september er hun ingenting mot Roy Carstensen (21) på russisk bachelor. Han er nemlig selvtitulert halvt isbjørn og møter Universitas kledd i t-skjorte.

– Jeg kommer fra et sted midt mellom Tromsø og Bodø, og har nettopp bodd et år i Russland. Jeg tåler litt.

Han mener man kan se på skoene om folk er opptatt av mote eller ikke, og at det dermed burde være tydelig at han selv ikke er det. Skoene han har på seg er ganske anonyme svarte lærsko, men de har nok sett bedre dager. Han har heller ingen spesielle høstklær, men innrømmer at manglende motesans til tross, har han sine preferanser.

– Det går nok mest i svart, ja. Men jeg mener at det er mye viktigere hva folk har i hodet og på hjertet enn hva de har på kroppen.

Isbjørnen innrømmer også utstrakt bruk av lange underbukser og ullsokker.

– Nå i det siste har jeg sovet med tre par av hver og to dyner, for vi har ikke hatt varme i hybelhuset vårt. Heldigvis bor det bare sånne gærninger fra nord der.

... det etiske

Ifølge Fremtiden i våre hender har også klesvalg en etisk side.

– Det er fryktelig komplisert, sier forskningskoordinator Mekonnen Germiso.

Han forklarer at ingen av de store kleskjedene syr sine egne klær lenger.

– De eier ingen fabrikker, men legger ting ut på anbud i Asia, og det blir dermed fabrikkeiernes ansvar hvorvidt arbeidsforholdene er forsvarlige.

Germiso mener at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre for å kle seg med god samvittighet.

– Det er ikke alltid boikott er den beste løsningen, for vi vil jo heller ikke ta arbeidet fra folk.

Heldigvis viser noen klesprodusenter tegn til forbedring.

– Triumph undertøy har endelig sagt at de skal slutte å bruke fabrikker i Burma. Det er en seier. I Burma brukes det tvangsarbeid.

– Jeg vil anbefale folk å gå inn på websiden www.cleanclothes.org. De støtter arbeidere og organiserer boikotter og så videre. Ring firmaene selv, og hør hva de vet om hvordan klærne blir produsert.

Når det gjelder miljø, er Germiso langt sikrere i sin sak.

– Det viktigste når det gjelder miljø og klær er å holde seg unna bomull. Det brukes ofte store mengder sprøytemidler på avlingene og fargestoffene som brukes på bomullsklær lager store utslipp. Det kan til og med sitte igjen giftstoffer i klærne selv, i alle fall til du har vasket dem første gang.

... det estetiske

Ingvild Eiring er designer og var kostymeansvarlig på filmene Buddy og Detektor, og for den siste videoen til Briskeby.

– I høst er det full tilbakegang til 80-tallet, kanskje enda mer enn i vår. Mye svart og rocka, men også feminint med strass og litt Hollywood-glam. Man kan finne alle varianter av 80-tallet, fra miniskjørt og fargede strømpebukser til gensere som viser skuldre og med brede striper.

Eiring mener at det beste med høstmoten i år er at det endelig finnes ordentlige boots.

– Før var det nesten bare Doc Martens å få tak i, men nå har nesten alle fine varme boots i salg.

– Er det viktigst å se bra ut eller være varm?

– Oj. Det var vanskelig. Det kommer jo an på hvor kaldt det er. Litt kan man jo fryse, men blir det for kaldt, må man vel heller tenke på varmen enn på utseende.

Men hun mener at det burde gå an å kombinere stil med varme.

– For å kle seg varmt kan man jo bruke parkas med miniskjørtet. Det er også mange fine strømpebukser i salg nå.

... det praktiske

Om du absolutt må ha klær som er bedre til å holde utseendet lekkert enn å holde været ute, er løsningen ull.

– Om du kler deg innenfra, og bruker undertøy i ull eller ullblanding er mye av jobben gjort, hevder utstyrsmedarbeider Nils Bloch Hoell i Fjell og vidde.

Ull har den fantastiske egenskapen at den isolerer meget bra, selv om den er våt. Andelen ull må være over 50 prosent for at ulla skal gjøre jobben sin.

– Med silke/ull-blanding slipper du at det klør. Men her er det nok lettest å finne klær for kvinner, sier Hoell.

Han synes det er viktig med en jakke som motstår regn, men likevel puster. Men han mener det er alt for mange som kjøper alt for dyre merker.

– Mange går opp i 4-5-6000 kronersklassen for en jakke til vanlig bybruk. Det er ikke noe problem å finne en jakke som kan tåle det verste norske fjellværet for bare halvparten.

Selv foretrekker Hoell en lang jakke med hette.

– Så slipper jeg å bli så våt på bena ved uventet regn, og å fryse om jeg glemmer lua, noe jeg har en tendens til å gjøre, sier Hoell.