Et juleeventyr
Hei igjen! Det siste jeg vil er å være ensom på julaften. Derfor tenkte jeg det hadde vært stas å få bli med avtroppende rektor hjem. «Arild Underdal» stod det på døra til kontoret hans i 9-ende. Døren stod litt på gløtt så jeg sneik meg uanmeldt inn.
Han kunne ikke holde fingrene unna den lille kroppen min da han oppdaget meg. Jeg visste raskt å utnytte situasjonen.
«Kan jeg tilbringe julen hos deg?», spurte jeg.
«Klart det! Dessuten kommer datteren min innom og tar med seg den overenergiske kongepuddelen Tara, hun kan du leke med» svarte Underdal.
Leke, ja, det skal være sikkert, grr! Han kjeler med snuta mi. Jeg må nyse men holder tilbake. De lange akademiker- fingrene lukter litt katt. Underdal har nemlig en forkjærlighet for dyret. Selv om jeg er veldig glad i katteflesk så blir det en annen type dyr på juletallerkenen.
«Jeg er nok redd Rudolfs liv må gå tapt» gliste Underdal.
«Du skal få et mykt og godt ullpledd i julegave», smilte rektor. Litt kjip gave må jeg si, men jeg logret fornøyd med halen likevel. Tankene var på Tara. Et pledd vi kan kose oss på etter julemiddagen foran peisen til Underdal er fint.
«Tror du jeg og Tara kan få litt vin til middagen?», spurte jeg.
«Hun er nok litt allergisk mot alkohol. Jeg er ikke helt sikker på om dere hunder skal drikke alkohol. Det er ikke bra.»
En jul uten alkohol er hårreisende. Forsøket på å se skummel ut blir noe mislykket. Jeg forsøkte å true i stedet:
«Hva om jeg løper etter deg og jager deg opp i et tre, får vi vin da?» «Nei, da ville jeg stoppet opp og spurt deg hvorfor du løp etter meg. Jeg ville rett og slett ført en dialog og diskutert litt, du ser jo så snill ut.»
Skjønner dere hvordan jul det blir for meg i år? Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men det blir bra å møte Tara!
Jul ut!
