Kombo: UiO-forsker Crina Damşa tror hybridundervisning, kombinasjonen av fysisk og digital undervisning, er kommet for å bli. Også etter pandemien er over.
Kombo: UiO-forsker Crina Damşa tror hybridundervisning, kombinasjonen av fysisk og digital undervisning, er kommet for å bli. Også etter pandemien er over.

Har forsket på den digitale omstillingen etter korona:

– Digital undervisning er både en utfordring og en gevinst

Under pandemien har lærestedene bygget opp betydelig digital infrastruktur. Det mener UiO-forsker Crina Damşa er en viktig forutsetning for videre digital undervisning.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er både en utfordring og en gevinst. Digital undervisning har kommet for å bli, men det har både sine negative og positive sider, sier Crina Damşa førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk og visedekan for innovasjon og digitalisering på det utdanningsvitenskapelige fakultet, ved Universitetet i Oslo (UiO).

Snart to år etter pandemien ble sparket i gang, fortsetter undervisningen for brorparten av Oslos studenter over nett. Damşa har forsket på mobiliseringen fra fysisk til digital undervisning, siden starten.

Les også: Slik blir det nye SiO-styret

Fra engasjert til trett student

Synet på digital undervisning har variert stort blant studenter, siden hun gjorde de første undersøkelsene høsten 2020.

– Ifølge rapportert data fra deltakerne i undersøkelsen så man at noen studenter var ivrige, interessert og la inn en ekstra innsats, forklarer Damşa.

Likevel påpeker hun at forskningsprosjektet ble gjort tidlig etter første nedstengning. Da landet ennå var «sjokkert» og «opptatt av å få dette til».

– Senere undersøkelse viser litt tretthet og at studentene er motstandsdyktige, men at det har blitt en lang og vanskelig periode for alle.

– Hvordan tror du vi vil håndtere å ha en ny periode med heldigital undervisning?

– Vi er klart bedre forberedt teknisk sett. Den digitale infrastrukturen er på plass, det samme er mer kunnskap og erfaring som kan brukes i planlegging og gjennomføring av undervisningen, svarer Damşa og fortsetter:

– Samtidig har det vært en lang pandemiperiode, og alle hadde nok håpet å gå tilbake til et normalt liv. Men jeg tror alle kommer til å klare seg med delvis nedstenging og få ny entusiasme og energi når man kan komme tilbake på campus.

– Hva gjør digital undervisning med oss som mennesker?

– Det har nok vært med på å gjøre oss mer selvstendig i arbeids- og

studentlivet. Videre forskning kan vise oss hvordan vi kan bygge på dette i fremtiden, med tanke på tilpasset undervisningsopplegg og ulike behov for støtte til studenter. Måten mange studenter klarte seg på er i hvert fall til å være imponert av.

Les også: UiO har krevd politiattester fra studenter ulovlig, ifølge politiet: Forståelig, men kritikk­verdig, mener student­leder

Undervisere mest påvirket

Forskningsprosjektet hadde som formål å kartlegge hvilke metoder, digitale verktøy og støttestrukturer undervisere brukte da de gikk i gang med digital undervisning. I tillegg ville de se på hvordan undervisere og utdanningsinstitusjonene håndterte og taklet utfordringene.

Undersøkelsen avdekker at de fleste underviserne hadde lite erfaring med onlineundervisning, hvorav ti prosent svarte at de bare hadde prøvd det én gang før pandemien begynte.

Damşa forklarer at begrenset tid og muligheter til å omskape undervisningen var med på å bidra til at noen fant det utfordrende å gå over til digital undervisning. Andre aspekter handlet om undervisernes ytre omstendigheter slik som internettforbindelse, distraksjoner fra barn og stødighet i det digitale. I tillegg følte mange at de ikke fant fram til nok praktisk- og teknisk støtte fra lærestedene.

– De fikk i stedet støtte fra kolleger, uformelt nettverk og online ekspertgrupper, forklarer Damşa.

Hun sier at studiet viser at underviserne var opptatt av å gjøre så godt de kunne under vanskelige omstendigheter, men at utførelsene ga ulike resultater.

– Mens noen undervisere mislikte situasjonen og følte de var i en veldig sårbar setting, viser funnene våre at noen også opplevde et utvidet og forsterket handlingsrom og at de utviklet en forståelse og kompetanse med tanke på online undervisning, sier Damşa.

En viktig betingelse er at både undervisere og studenter utvikler deres digitale kompetanse og at utdanningsinstitusjoner har den nødvendige digitale infrastrukturen og et støttesystem på plass.

Kommet for å bli

Damşa mener det både er mindre og mer positive konsekvenser av digital undervisning.

– Digital undervisning kan gi begrenset variasjon i undervisningen. For mange har den blitt mindre interaktiv, forklarer hun.

Blant de mer positive aspektene peker hun på at digital undervisning kan bidra til å øke kvaliteten på undervisningen. Dette fordi det krever mer planlegging. I tillegg kan «poll»-funksjoner i Zoom og Teams gjøre at studenter oftere kan komme med tilbakemeldinger, og dermed styrke undervisningskvaliteten.

– I tillegg har det for studenter som ikke liker å delta muntlig i undervisningen blitt enklere å uttrykke seg, gjennom å gjøre det skriftlig via chat eller ved online whiteboards.

Damşa mener konsekvensene av de positive aspektene gjør at hybridundervisning har potensiale også etter pandemien.

Hun kommer med et eksempel fra en hybridløsning hun har hørt om fra kollegaer på utdanningsvitenskapelig fakultet: Fjernkontakt og hybride veiledningsopplegg, som brukes i lærerutdanningen mens studenter har praksis på skoler.

– Dette betyr at studenten filmes mens de underviser ute i praksis. I stedet for å være i rommet kan studentens akademiske veileder følge med over video. Fordelene ved dette er at det blir mindre reisetid, at studenten samt elevene oppfører seg mer naturlig og at flere veiledere og andre studenter kan se klippet og komme med tilbakemeldinger, både digitalt og i fysiske møter.

– Tror du digital undervisning har kommet for å bli?

– Det er nok ikke et valg. Hybridundervisning (kombinert fysisk og digital undervisning red.anm.) vil bli en undervisningsform som benyttes, fordi det kommer flere hybride løsninger, sier forskeren.

– Men en viktig betingelse er at både undervisere og studenter utvikler deres digitale kompetanse og at utdanningsinstitusjoner har den nødvendige digitale infrastrukturen og et støttesystem på plass.

Dette er forskningsprosjektet:

  • April 2020 gikk et forskerteam i gang med å se på hvordan undervisere håndterte å gå over til helhetlig digital undervisning på kort tid.
  • Studiet ble gjort online. Deltakerne var 170 undervisere fra institusjoner fra hele Norge, rekruttert blant 3000 medlemmene fra en onlinegruppe.
  • Forskerteamet bestod av Malcolm Langford og Dan Uehara fra Senter for fremragende utdanning CELL, og Ronny Scherer og førsteamanuensis Crina Damşa fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Alle fra Universitetet i Oslo.
  • Kilder: Damsa, Crina I.; Langford, Malcolm; Uehara, Dan & Scherer, Ronny (2021). Teacher's Agency and Online Teaching in Times of Crisis, Computers in Human Behavior, 21, doi
  • Hele studien kan du lese her

Les også: Forbanna på UiOs klima­stra­tegi: –⁠ Hårrei­sende

Powered by Labrador CMS