– Nynorsk bør gi ekstrapoeng
Ved opptak til høyere utdanning bør søkere med sidemål få fortrinn, mener professor ved UiO Ola Stafseng.
Bakgrunnen for hans utspill er en søknad Oslo fylkeskommune jobber med hvor de ønsker fritak fra sidemålsundervisning som et prøveprosjekt over tre år i Oslo-skolene.
Oslo-elever uten sidemål må regnes som enspråklige med en svekket morsmålsdimensjon, mener assisterende leder ved Pedagogisk institutt Stafseng. Ved inntak til visse fag bør det også avkreves tilleggsprøver i norsk sidemål hvis studenten mangler karakter i faget, hevder han.
Spesielt fordi Universitetet utdanner folk til å jobbe i skolen er dette en relevant problemstilling i følge Stafseng. I tillegg vil mange få jobber i statsadministrasjonen og lignende hvor man forventer bred norskkompetanse.
– Dette er noe Universitetet bør ha en mening om, mener Stafseng.
Stafseng har tatt initiativ ovenfor Utdanningsvitenskapelig fakultet (UV), som oppfordrer Universitetet til å komme med en uttalelse i saken.
Valgfritt
– Et meningsløst forslag, mener byråd i Oslo kommune Torgeir Ødegård, og ser ikke annet enn vikarierende motiver i Stafsengs forslag.
Ødegård ønsker å understreke at det er snakk om en valgfri situasjon hvor man også kan la være å velge bort sidemålet.
– Man må ikke undervurdere unge menneskers muligheter til å ta slike beslutninger, sier han, og benekter at det kan være problematisk å la elevene ta slike valg selv.
Rektor Arild Underdal anser problemet som et språkpolitisk mer enn et utdanningspolitisk spørsmål, og synes foreløpig ikke det er noe Universitetet behøver å ta stilling til.
– Jeg vil ikke blande meg inn i Oslo kommunes avgjørelse i denne saken, de må selv vurdere hvilke hensyn de bør ta, sier Underdal.
Nynorsk-hat
Linn Strand Bruvik (17), Yvette Vissgren (17), Rikke Dahl (17) og Maria Moe (18), elever ved Fagerborg videregående skole, synes det er en glimrende idè å gjøre sidemålet frivillig.
– Vi hater nynorsk, sier Dahl usjenert.
Jentene synes det er greitt at folk som velger sidemål får ekstra uttelling for dette når de skal søke videre studier. Ingen av dem bekymrer seg over muligheten for fremtidige begrensninger som følge av nynorskmangel.
– Jeg føler jeg vet at jeg ikke vil bli lærer eller jobbe i staten, sier Dahl og Bruvik om hverandre.
