UNIVERSITAS: 5. desember 2007

Ny kamp om offentlighetsloven

Velferdstinget krever at Studentsamskipnaden i Oslo følger offentlighetsloven innen 2010. Studentsamskipnaden synes Velferdstinget burde konsentrere seg om andre ting.

Publisert Sist oppdatert
UNIVERSITAS: 21. februar 2007

Offentlighetsloven

  • Offentlighetslovens utgangspunkt er at de fleste statlige dokumenter er offentlige.
  • Unntak fra offentlighet krever særskilt hjemmel i bestemmelse som er gitt i lov eller i medhold til lov. Det er med andre ord ikke adgang til å unnta et dokument fordi forvaltningen finner det hensiktsmessig, eller fordi den som har sendt inn dokumentet har bedt om fortrolig behandling.
  • Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak. Det samme gjelder journal og lignende register.
  • Kilde: Forbrukerrådet (Offentlighetsloven)

– At Velferdstinget ønsker at vi skal være mer åpne er noe vi har forståelse for og tar på alvor, men Studentsamskipnaden i Oslo, som allerede jobber veldig hardt for studentene, har ikke godt av å få en slik reform lempet over seg, sier Egil Heinert, hovedstyreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Siden 2001 har Velferdstinget (VT) ønsket at SiO skal omfattes av offentlighetsloven, en lov som gir allmennheten rett til innsyn i offentlige virksomheter, blant annet via et dokumentarkiveringssystem kjent som postjournaler. Nå har VT bedt om en redegjørelse fra samskipnaden, som skal kartlegge hvilke økonomiske og organisatoriske tiltak som må iverksettes for at SiO skal kunne følge offentlighetslovens bestemmelser.

Ifølge vedtaket må hele prosjektet ferdigstilles innen utgangen av 2009. Heinert stiller seg kritisk til VTs avgjørelse.

– Å gjennomføre en slik endring er en omfattende prosess. Det starter ikke med opprettelse av postjournal, men på grunnivå. Det betyr at vi først og fremst må sende en betydelig mengde ansatte gjennom en ressurskrevende opplæringsprosess, sier han.

Kan gi innsikt

Heinert forteller at en stor del av opplæringen vil sentrere seg rundt det å kurse ansatte til å skille mellom hva som kan få offentlig innsyn og ikke, og trekker frem helse, bolig og barnehagesektorene som typiske områder som behandler mye sensitiv personinformasjon.

VIL HA AVKLARING: Fredrik Refsnes, leder i VT

I fjor argumenterte VT sterkt for at SiO skulle omfattes av offentlighetsloven. Fredrik Refsnes, leder for VT, forteller at studenter kan ha stort utbytte av slik innsikt. Blant annet vil det åpne for at studenter kan få innsyn i hva SiO til enhver tid ønsker å bruke semesteravgiften og statlige tilskudd til.

– At studentene i forkant får innsyn i hvilke saker SiO skal ta stilling til, gjør at de i større grad selv kan influere utfallet av ulike prosjekter, sier han.

Selv om det ennå ikke foreligger konkrete tall, anslår SiO at det vil koste rundt 5 millioner kroner å gjennomføre den omorganiseringen en innføring av offentlighetsloven vil kreve.

Refsnes synes imidlertid anslaget er urealistisk.

– Primært ønsker vi å skaffe midler gjennom Kunnskapsdepartementet, men vi avventer en endelig redegjørelse før vi gjør noen mer i denne saken, sier han.

– Vil stå alene

Egil Heinert påpeker at det i 2006 ble fremmet et konkret forslag i Norsk Studentunion (NSU) om at samskipnadene skulle omfattes av offentlighetsloven, men at forslaget den gang ble nedstemt.

– Med andre ord vil VT stå ganske alene i arbeidet opp mot Kunnskapsdepartementet for å få disse bevilgningene. Jeg skulle ønske at de ville prioritere å arbeide for penger til studentboliger, studentbarnehager og psykisk helse, istedenfor til en utgift som i dag ikke engang finnes, sier han.

Refsnes er derimot overbevist om at arbeidet ikke vil gå på bekostning av VTs andre målsetninger.

Per Anders Langerød, leder i NSU, forteller at de ikke har noen konkret politikk rundt denne problemstillingen på nåværende tidspunkt, men vil ta opp saken til revurdering hvis det skulle være interesse for det.

Powered by Labrador CMS