I ØKONOMISK TRØBBEL: Rektor Geir Ellingsrud krever mer penger per stipendiat fra Kunnskapsdepartementet.

Mangler en milliard til stipendiater

Hver stipendiatstilling ved universitetene er underfinansiert med flere hundre tusen kroner, viser ny rapport. – En av hovedårsakene til at UiO sliter økonomisk, sier rektor Geir Ellingsrud.

Publisert Sist oppdatert
MERKER KUTTENE: Gunnar Herstad har vært doktorgradsstudent ved Kjemisk institutt siden 2004, og merker at instituttet har fått mindre å rutte med de siste årene. - Ressursknapphet er et stort hinder for forskningen min, sier Herstad.
STADIG FLERE STIPENDIATER: Regjeringen oppretter flere doktorgradsstillinger enn noen gang. Universitetene må ta store deler av regningen på sine interne budsjetter. Disse er fra kjemisk institutt ved UiO.

*REKRUTTERINGSSTILLINGER:*

• Fordeles enten direkte til universiteter og høyskoler over statsbudsjettet eller som del av eksternt finansierte forskningsprosjekter.

• På seks år har antall doktorgradsavtaler ved UiO økt med 117 prosent, fra 1169 i 2202 til 2532 i 2008. På nasjonalt plan er økningen på 88 prosent.

• UiO bruker 250 millioner kroner årlig på å finansiere stipendiatstillinger som er fordelt over statsbudsjettet. Dette utgjør en tredel av de totale kostnadene knyttet til stillingene.

• Norske universiteter og høyskoler har en samlet underdekning på over en milliard kroner for finansiering av rekrutteringsstillinger, ifølge Universitets- og høyskolerådet.

Hvert år forsvinner 250 millioner kroner bare fra Universitetet i Oslos (UiO) interne midler til å finansiere stipendiatstillinger. I siste statsbudsjett utløste hver stipendiatstilling 669 000 kroner i øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet, men en ny rapport viser at de reelle kostnadene er på rundt én million kroner per stipendiat- og post.doc.-stilling. Dermed må universitetene bruke av sitt vanlige undervisnings- og forskningsbudsjett til å dekke differansen.

– Rekrutteringsstillinger utgjør en av de største utgiftspostene på budsjettet til UiO. For hver øremerkede krone vi får, forsvinner flere kroner fra det interne budsjettet, sier rektor Geir Ellingsrud.

Samlet mangler universitets- og høyskolesektoren over én milliard kroner til finansiering av rekrutteringsstillinger, ettersom det de siste årene har vært en enorm økning i antallet stipendiat- og post.doc.-stillinger. Økningen er spesielt stor på UiO, der antall doktorgradsavtaler har økt med 117 prosent på seks år, ifølge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Studentene får lide

Økonomidirektør ved UiO, Marianne Gjesvik Mancini, er blant dem som har vært med på å utarbeide rapporten på oppdrag fra Universitets- og høyskolerådet (UHR). Hun forteller at UiOs økende kostnader til finansiering av rekrutteringsstillinger går utover studietilbudet til studentene.

– De økte kostnadene til rekrutteringsstillinger legger et stort press på økonomien, noe som blant annet går ut over undervisningen. Vi har måttet kutte utgiftene til hjelpe- og timelærere (undervisningspersonale uten fast stilling, journ.anm.) med 40 prosent de siste tre årene, sier Mancini, som sier UiO ønsker bedre finansiering av disse stillingene, heller enn flere rekrutteringsstillinger.

– Hvis vi ikke får mer penger, er det umulig å øke antall stipendiater og samtidig opprettholde det øvrige aktivitetsnivået, sier Mancini.

– Å ansette en stipendiat sliter blant annet på infrastruktur i form av kontorer, IT-tjenester, bibliotek og andre personaltjenester, legger rektor Ellingsrud til. Han forteller at det foreløpig ikke har vært aktuelt å si nei til øremerkede stipendiatmidler.

Leder i Studentparlamentet, Heine Skipenes er sterkt kritisk til både regjeringens og universitetets økonomiske prioriteringer, og mener det er urettferdig at studentene rammes av underfinansieringen.

– Det er fint at Kunnskapsdepartementet ønsker å ansette flere stipendiater, men da må man også gi universitetet nok penger til å dekke utgiftene som satsningen medfører. I et valg mellom forskning og utdanning bør utdanning prioriteres, mener studentparlamentslederen.

– Fornuftig med underfinansiering

I rapporten foreslås bevilgningene økt til 940 000 kroner per rekrutteringsstilling for humaniora og samfunnsfag, og 1 170 000 for real- og helsefag. Først da vil kostnadene for disse stillingene være dekket.

– Staten bør fullfinansiere rekrutteringsstillinger som tildeles via statsbudsjettet og fra Norges forskningsråd, sier generalsekretær Ola Stave i Universitets- og høyskolerådet. Ønsket om full ekstern finansiering synes imidlertid fjernt. Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, mener egenfinansieringen har en positiv effekt.

– Det er fornuftig at det er en viss egenandel knyttet til forskning og undervisning som finansieres utenfra. Da blir det et bevisst valg hvilke forskningsprosjekter og stipendiater universitetene og høyskolene velger å konkurrere om. Det sikrer også at det følger en forpliktelse med det å ha stipendiater, sier han.

Lekve mener også regjeringen har gjort sitt for å bedre situasjonen.

– De siste to årene har regjeringen økt basisbevilgningene tre ganger. Regjeringen har dessuten økt satsen for rekrutteringsstillinger med 25 prosent, sier Lekve.

Stave i UHR roser økningen, men presiserer at den bare gjelder nye stipendiatstillinger. Lekve stiller seg tvilende til hvorvidt underfinansieringen er så stor som rapporten viser.

– Det er vanskelig å regne ut eksakt hvor mye hver stilling koster institusjonene, så jeg vil ikke umiddelbart gå god for tallene som foreligger fra UHR, sier Lekve.

UHR og Kunnskapsdepartementet skal nå evaluere finansieringsordningen for disse rekrutteringsstillingene.

Powered by Labrador CMS