UiO-vikar kostet 15 000 kroner dagen

I desember 2007 sa Elisabeth Halsen opp sin stilling som organisasjons- og personaldirektør ved Universitetet i Oslo (UiO). UiO hadde dermed tre måneder på å finne ny personaldirektør, men endte opp med å hyre en midlertidig konsulent. Fra mars til juni virket Eva Gjøvikli som personaldirektør tilsvarende 60 prosents stilling. Det 41 dager lange vikariatet kostet universitetet 615 000 kroner, mer enn Elisabeth Halsen tjente i hele 2007. Nå får ledelsen krass kritikk av fagforeningene ved UiO.

– Prisen er helt ute av dimensjoner, sier Kristian Mollestad, tillitsvalgt i Forskerforbundet.

Dette føyer seg inn i rekken av sterkt kritiserte utgifter til øverste ledelse ved UiO. I desember skrev Universitas om at direktør i informasjonsavdelingen fikk lønnsøkning samtidig som hun ble fritatt for arbeidsoppgaver, og i januar høstet direktørgruppen kritikk for å ha lagt et internt seminar til Paris.

– Det virker som om budsjettmidlene til ledelse ikke har noen rammer, mens andre deler av universitetet er offer for stram innsparing, sier Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiO.

I 2008 måtte universitetet gjøre innsparinger for totalt 200 millioner kroner, og kuttet blant annet i seminarundervisning, eksamensavvikling og utgifter til hjelpe- og timelærere.

– Tok lengre tid enn beregnet

Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen forklarer at universitetet sto overfor en spesiell situasjon, med kraftig refs fra Riksrevisjonen for underkjent regnskap, som resulterte i en omfattende omlegging av lønns- og personalsystemet. Derfor måtte det prioriteres å få på plass en midlertidig personaldirektør raskt.

– Rekrutteringsprosessen tok lengre tid enn vi hadde regnet med. Dersom vi ikke hadde leid inn kompetanse, hadde det vært stor risiko for at vi hadde fått regnskapet underkjent igjen. Dette ville skadet omdømmet overfor myndighetene i større grad enn bruk av mye penger på å skaffe kompetente ledere, sier hun.

Blant Gjøviklis prioriterte arbeidsoppgaver var å delta i universitetsdirektørens ledergruppe og bidra til helhetlig fokus i Organisasjons- og personalavdelingen, ifølge kontrakten.

– Det er mye på universitetet det er nødvendig å bruke penger på, er det verdt å bruke over en halv million kroner på dette?

– Vi kunne ikke gjort noe annerledes og tar ikke kritikk for valgene vi gjorde. Selvfølgelig hadde det vært ønskelig å slippe å bruke en konsulenttjeneste, men nå var det nødvendig, sier Karlsen.

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet, er ikke imponert over Karlsens forklaring om at rekrutteringsprosessen tok lenger tid enn planlagt.

– Universitetet må bli flinkere til å planlegge, sier Skipenes, som mener det burde være mulig å finne noen internt på UiO til å fungere i stillingen midlertidig.

– Konsulenttjenester gjør det med ett mye dyrere. UiO er en stor organisasjon, der det er fullt mulig å ansette noen innad. Det burde være mange godt kvalifiserte, sier Skipenes.

– Kan svekke troverdigheten

Han får støtte fra Mollestad.

– En altfor stor del av regnskapet består av konsulenttjenester. Og når institusjonen sliter med dårlig økonomi, virker pengebruken helt meningsløs, sier Mollestad.

- Tror du dette svekker troverdigheten hver gang UiO klager over dårlig økonomi og manglende bevilgninger fra regjeringen?.

– Dette er en stygg sak og folk vil nok reagere. Det kan tenkes at universitetet mister troverdighet, men jeg håper ikke at det skjer, sier Mollestad, som også peker på det paradoksale i at personen som hadde overordnet personalansvar selv ikke var ansatt, bare innleid.

Ingen kompetente i UiO

Karlsen avviser at UiO bruker mye penger på å leie inn ledere. Hun håper institusjonen forstår at midler måtte prioriteres for å løse problemene.

– Det tar tid å finne en fast ansatt. Eva Gjøvikli, som vi valgte å gå for, var på dette tidspunktet ansatt i AFF Konsulent. Det var bare dette konsulentfirmaet som kunne levere den kompetansen vi trengte, svarer Karlsen.

Mollestad mener at de tillitsvalgte burde hatt mulighet til å kommentere leieforholdet og pengebruken. Da ville han ha sagt klart ifra om hva han mener om saken.

Eva Gjøvikli ønsket ikke å kommentere saken. I dag er Anita Sandberg fast ansatt som personaldirektør ved UiO, og tiltrådte stillingen i august 2008.